HETSET: Sairan Ibrahim (21) ble utsatt for hets etter at hun deltok i en debatt i VGs kommentarfelt.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HETSET: Sairan Ibrahim (21) ble utsatt for hets etter at hun deltok i en debatt i VGs kommentarfelt. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

«Du blir ALDRI norsk, og skal ikke lære nordmenn å skrive norsk! Hut dæ til helvete til det landet du hører til!»

Sairan Ibrahim (21) ble hetset på nett. Minoriteter blir ikke hetset mer, men annerledes enn resten av befolkningen, sier forsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I forrige uke var Sairan Ibrahim (21) fra Hadeland i en opphetet debatt i et nettkommentarfelt om innvandrere som kommer til Norge, som innvandrerkritiske stemmer hevder ikke klarer å lære seg norsk.

Ibrahim, som kom til Norge fra Irak som treåring, svarte kritikerne med å rette på deres grammatikkfeil, som en protest mot påstanden om at innvandrere ikke klarer å lære seg norsk.

Hennes engasjement ble tilsynelatende lagt merke til av en mann som valgte å sende Ibrahim en privat melding på Facebook.

«Du blir ALDRI norsk, og skal ikke lære nordmenn å skrive norsk! Hut dæ til helvete til det landet du hører til!»

Skuffet

- Jeg ble veldig skuffet og sjokkert da jeg leste meldingen hans. Jeg har bodd i Norge siden jeg var ei lita jente, og har vokst opp med norske verdier som toleranse, fred og frihet. Å komme med en slik kommentar skaper bare skiller i samfunnet. Jeg trodde at vi, i 2016, hadde kommet lenger enn som så, sier Ibrahim til Dagbladet.

Hun har engasjert seg i samfunnsdebatten om innvandring, men føler at det er synd at en del av tilbakemeldingene hun får er av en slik art.

- Man må få lov til å ytre seg offentlig uten å bli utsatt for hets på bakgrunn av hvilken bakgrunn man har. Jeg ser kanskje ikke etnisk norsk ut, men for meg så har det aldri vært og vil aldri bli et mål.

Forskjellig netthets

Arnfinn H. Midtbøen, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, har på oppdrag for Fritt Ord vært med å utføre en spørreundersøkelse om opplevelsen av å delta i den offentlige debatten i sosiale medier.

Undersøkelsen ble sendt til et utvalg av majoritetsbefolkningen, og til et utvalg med personer med innvandrerbakgrunn.

- I undersøkelsen finner vi ingen forskjeller i omfanget av netthets, men vi finner en forskjell på hvilket grunnlag netthetsen utøves, sier Midtbøen.

Han forteller at mens majoritetsbefolkningen forteller at de får ubehagelige kommentarer som knytter seg til et politisk standpunkt eller argument i en sak, forteller minoritetsbefolkningen at de ofte rapporterer netthets som knytter seg til etnisitet, hudfarge og religion.

Forsiktige med å ytre seg

Midtbøen sier at det mest alvorlige med undersøkelsen er at dobbel så stor andel av minoritetsutvalget enn majoritetsutvalget sa at negative opplevelser vil føre til at de vil være mer forsiktige med å ytre seg offentlig i framtiden.

- Det er åpenbart at det er noe helt annet å oppleve hets og sjikane knyttet til hvem man er og hvordan man ser ut, enn til hva man mener om en sak. Dette handler om at hetsen retter seg mot grunnleggende sider ved menneskers identitet, og er en form maktutøvelse som retter seg mot personer med minoritetsbakgrunn.

Men til tross for den ubehagelige meldingen, har ikke Ibrahim noen planer om å gi seg med å ytre seg offentlig.

- Det er klart at man får en uggen følelse i kroppen etter en slik melding, men jeg skal ikke la dette knekke meg. Jeg er stolt over å ha to kulturer, og jeg er stolt over hvordan jeg ser ut og hvor jeg er kommer fra. Har man en frykt for det man ikke kjenner så godt, så bør man gi frykten en sjanse.