Du blir kartlagt

Statistisk sentralbyrå (SSB) vet det aller meste om deg. De vet om du har fått fartsbot, droppet ut fra universitetet, har vært siktet, går på trygd eller har fire barn. Men du får ikke vite hvilke opplysninger som finnes om deg. Få stiller spørsmål ved de enorme datasamlingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SSB kunne like gjerne stått for Statens storebror som Statistisk sentralbyrå. Statistikk basert på alt fra helt uskyldige til sensitive personopplysninger kan likevel selges videre. Enorme registre er knyttet til personnummer, og kan kobles opp mot hverandre.

Men du har ikke krav på å få vite hva Statistisk sentralbyrå vet om deg.

- Det er betenkelig at man kan ha så store samlinger med personopplysninger på ett sted. Det blir et spørsmål om tillit til at de ikke vil bli misbrukt, sier stipendiat i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, og forsker på personvern, Lee Bygrave.

For Statistisk sentralbyrå har en unik posisjon i Norge - og skiller seg ut fra byråer i svært mange andre land i verden. Ingen andre institusjoner i Norge har så stor tilgang på opplysninger om det norske folk.

Statistisk sentralbyrå

  • Er 125 år i år. Hadde 15 ansatte da det ble etablert i 1876. Nå har det over 900.
  • Ble i utgangspunktet etablert fordi staten trengte kunnskap om befolkningen. Derfor startet man innsamling om folk og bedrifter.
  • Før ble mesteparten av informasjonen samlet inn på skjemaer, særlig i form av folketellinger hvert tiende år. Nå får SSB mesteparten av opplysningene på andre måter.
  • I år har de sin aller siste folketelling.

I tillegg til sine egne folketellinger har SSB direkte tilgang på en rekke offentlige registre som alle er knyttet opp mot ditt unike personnummer, for eksempel folkeregisteret, strafferegisteret, bøteregisteret, utdanningsstatistikk, arbeidstakerregisteret, trygde- og barnevernsopplysninger og dødsårsaker.

Selv siktede som seinere blir frikjent, forblir registrert her.

Hemmelig rom

- Det er likevel vanskelig å argumentere mot at Statistisk sentralbyrå skal drive med utstrakt behandling av personopplysninger, fordi planleggingen av samfunnet ville kunne stanse opp, sier Bygrave.

De sensitive tallene er lagret i store datamaskiner i et rom i Statistisk sentralbyrås kontorer i Kongens gate i Oslo og i Kongsvinger. Bare 10- 15 personer har adgang til rommet ved Oslo-kontoret.

Ingen får ta bilder her, og romnummeret skjules når døra skal fotograferes. Her gjemmer det seg 1,5 millioner megabyte med opplysninger om oss.

- Systemet er basert på at ingen vet alt. De som jobber her får bare vite det de trenger. Noe annet ville være brudd på de interne retningslinjene, sier fagdirektør for personstatistikk, Johan-Kristian Tønder.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører også egne spørreundersøkelser i et utvalg av befolkningen. Det kan dreie seg om alt fra sykdom til stemmegivning ved valg.

Ingen mappe

Også disse opplysningene er knyttet til personnummer og kan kobles opp mot andre registre. Slik kan en altså finne ut at Hans Hansen lider av leddgikt, har høy utdanning, tre barn, tjener over 500000 kroner, jobber i bank, har en henlagt voldssak bak seg, bor i Nord-Trøndelag og stemmer Senterpartiet. Men identiteten blir ofte kryptert når koblingene er gjort, og de som svarer får vite hva opplysningene skal brukes til.

Som privatperson kan du likevel ikke be om å få «mappa» di.

- Ei slik samlemappe på hver person finnes ikke, sier Tønder.

SSBs gullgruve er at de har mulighet til å koble ulike personopplysninger med hverandre for å lage statistikk. I løpet av noen få år håper Tønder å få tilgang på flere helseopplysninger, for å kunne si mer om hvilke sykdommer nordmenn lider av.

- Vi har full adgang til å koble opplysningene vi har til offentlig statistikk. Vi melder fra til Datatilsynet hver gang vi lager en ny kobling, sier Tønder.

Statistisk paradis

Statistikk som er basert på slike opplysninger kan selges videre til dem som har bruk for dem, enten det er et legemiddelfirma, et politisk parti eller et departement. Over 20 prosent av SSBs inntekter kommer fra betalte oppdrag.

De kan sy sammen profiler over mulige kunder, for eksempel for å finne ut hvor det er marked for et nytt kjøpesenter. Navn og personnummer blir imidlertid aldri solgt, så identiteten holdes skjult. De nordiske statistikkbyråene skiller seg likevel ut fra byråer i andre land. Nederland vil ikke bruke personnummer av hensyn til personvernet, og i USA ville det vært utenkelig å legge ut offentlige skattelister. Ikke rart at Tønders kolleger utenfor Norden kaller Skandinavia for et «statistisk paradis». Men han avviser at de er noen overvåkende Storebror.

- Vi kunne vært det, men loven forbyr det, og måten vi organiserer oss på gjør at ulike personer har ansvar for ulike data. Vi jobber etter en «need to know»-politikk, ikke «nice to know». Derfor kan vi ikke bli noen storebror, sier Tønder.

<B>HIT, MEN IKKE LENGER: </B> Sikkerhetsrådgiver Egil Løksa i Statistisk sentralbyrå sørger for at bare et knippe personer har tilgang til «hjernen» i byrået, der opplysningene om oss er lagret.