DRØMMEDAG:  En av julidagene 2012 på Hvasser i Vestfold, som ikke regnte bort. FOTO: TOR ROBIN SKAUG / DAGBLADET.
DRØMMEDAG: En av julidagene 2012 på Hvasser i Vestfold, som ikke regnte bort. FOTO: TOR ROBIN SKAUG / DAGBLADET.Vis mer

Du får ikke mange slike dager på rad i sommer

Meteorolog-sjefen: Våtere og varmere. Og snart kan det være isfri sommer i Arktis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sjefen og klimaforskerne på Meteorologisk institutt vet veldig mye om hva som har skjedd med vær og klima siden år 1900. Og de har mange klare prognoser om hva som vil skje de nærmeste tiårene.

Men de nærmeste månedene tør de ikke gi et eneste lite hint om - verken om påske eller enda mindre om sommerferien 2013.

- Det eneste vi kan si rimelig sikkert er at det vil bli både våtere og varmere framover med større skiftinger enn det har vært de siste årene. Bygevær vil slå til hyppigere, og dermed blir det neppe så langvarige solperidoer som mange av oss har vært vant til. Jeg kan dessverre ikke gi noen god forklaring. Men dette håper jeg å kunne forklare dere mer om fra aldershjemmet i 2050, sa direktør Anton Eliassen (67) mest på alvor og litt på fleip da han la fram 2012-regnskapet (pdf-fil) for vær og klima i dag.

For det blir et stadig vanskeligere yrke å være meteorolog, særlig Nord-Europa, påpeker meteorologsjefen. Været over store deler av kloden kan tolkes direkte av den såkalte El Nino-effekten - forholdet mellom hav og atmosfære i Stillehavet.

Men det gjelder ikke våre breddegrader, der stadig flere usikre faktorer påvirker været.

Veldig, veldig klar økning - Det er en veldig, veldig klar økning i temperaturen over Norge siden 1980, rundt to grader. Og det er en enda tydeligere tendens over nordområdene og Arktis. Vi har pålitelige målinger fra Svalbard siden år 1900, og temperaturen har allerede økt med fire grader.

- Med den utviklingen vi har sett de siste fem-seks årene, vil det snart være seks grader varmere i områdene rundt Nordpolen, sier den verdenskjente luftforurensing-, vær- og klimaforskeren.

Han betegner det som «helt sikkert» at nordområdene vil forandre karakter i løpet av noen år på grunn av issmeltingen - delvis som følge av menneskeskapte klimagassutslipp og delvis på grunn av meteorologiske «naturlige» forhold.

Ny bruk - Det vil ikke være så langt inn i framtiden før menneskene kan utnytte disse områdene i mye større grad enn i dag,
spår Eliassen.

Siden 1900 har nedbøren over det norske fastlandet økt med 20 prosent.

2010 var et tørt år i Norge, 2011 var vått og 2012 endte opp som et normalår i gjennomsnitt tross ekstreme utslag av varme og regn.

Varmeste mars noengang Mars 2012 var den varmeste mars-måned i Norge noen gang siden målingene startet i 1900. 

Landsgjennomsnittet var 4,3 grader over gjennomsnittet. Sørlandet og Østlandet hadde opptil 7 grader varmere marsvær enn normalt.

 HØYESTE PUNKT: TO METER OVER HAVET:  - Det som har planer om å besøke Maldivene, bør gøre det snart, sier klimaforsker Rasmus Benestad. Han følger issmeltingen i Arktis og verdenshavenes stigning. FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG / DAGBLADET.
HØYESTE PUNKT: TO METER OVER HAVET: - Det som har planer om å besøke Maldivene, bør gøre det snart, sier klimaforsker Rasmus Benestad. Han følger issmeltingen i Arktis og verdenshavenes stigning. FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG / DAGBLADET. Vis mer

Dermed ble det skyhøye forventinger til en lang og varm sommer, selv om meteorologene ikke kastet seg på en varmebølge.

Ny forklaring I juli og fellesferien kom kalddusjen med kaldere høysommer over hele landet unntatt vestlige deler av Sør-Norge og deler av Midt-Norge.  Østlandet og deler av Nordland, Troms og kystområdene i Finnmark fikk dobbelt så mye juliregn som normalt.  

Et halvt år seinere har klimaforsker Rasmus Benestad kommet på sporet av en mulig forklaring på den våte sommeren 2012.

- Nord-Atlanteren utenfor Newfoundland hadde sitt varmeste år siden registreringene startet i 1853. Det førte til akselrerende smelting av havisen. I juli i fjor var det også helt eksepsjonell issmelting på Grønland.

- Det vi vet, er at mer vann og høyere temperatur betyr flere regnskyer. Denne smeltingen kan også ha påvirket havstrømmene og været i våre områder. Men det vet vi ennå ikke noe sikkert om, sier Benestad til Dagbladet.

Isbjørnbastard Han vet hvilket dyr han ikke ville vært i disse dager, hvis det hadde vært en problemstilling.   Nemlig isbjørn.

- Flere kanadiske forskerkolleger prater om at Arktis vil være isfritt i overflaten om sommeren i løpet av få år.

 FORTSATT SNØ I BAKGRUNNEN:  Klimaforsker Rasmus Bjørnestad ved Meteorologisk institutt følger issmeltingen i Arktis. Han ville ikke byttet tilværelse med isbjørnen. FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN.
FORTSATT SNØ I BAKGRUNNEN: Klimaforsker Rasmus Bjørnestad ved Meteorologisk institutt følger issmeltingen i Arktis. Han ville ikke byttet tilværelse med isbjørnen. FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN. Vis mer

- Da kan isbjørnene, i beste fall for dem, etablere seg på fastlandet. Mine kolleger prater om prizzley - visstnok en krysning mellom isbjørn og den brune grizzly-bjørnen. Jeg kjenner ikke til den varianten i dyreverdenen, men det er jo ikke rarere enn at hunderaser parer seg, sier klimaforsker Rasmus Benestad.

Den første bjørnehybriden ble skutt på nordkysten av Canada i 2006. DNA-prøver viste at faren var en landfast grizzly og mor en isbjørn.

Her kan du se bildene og lese om student Kristian Brandhøys unike møte med isbjørn nord for Svalbard sommeren 2011.

Alpesjokk Klimaforsker Benstad sitter mest fordypet over sine datamaskiner på Meteorologisk institutt.

Et feltbesøk i de sveitsiske alper sist sommer gjorde inntrykk.

- Der snakket kjentfolk om at de kunne se isbreene smelte. Da skal vi huske at breer i fjellet greier seg bedre fordi de ligger på kald steingrunn. Havisen blir angrepet både av varmluft ovenfra og varmt vann unnafra. De som vil besøke Maldivene, bør gjøre det i løpet av noen år, for å si det på den måten, reflekterer klimaforskar Rasmus Benestad.
 

 VÅTERE OG VARMERE:  Direktør Anton Eliassen ved Meteorologisk institutt vet mye om været i årene som kommer. Men ikke om sommeren 2013. FOTO: TOMM W. KRISTIANSEN / DAGBLADET.
VÅTERE OG VARMERE: Direktør Anton Eliassen ved Meteorologisk institutt vet mye om været i årene som kommer. Men ikke om sommeren 2013. FOTO: TOMM W. KRISTIANSEN / DAGBLADET. Vis mer