Du fryser og staten håver inn

Ola nordmann fryser og sprengfyrer, mens finansministeren gnir seg i henda. Etter to budsjettforlik mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet er elavgiften nær fordoblet og avgifter utgjør nå halvparten av strømprisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For for hvert hakk du vrir på panelovnen, hører finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen det klirrer i statskassa. I år regnet han med 6,5 milliarder kroner bare i elavgift. Men rekordforbruket av strøm vil resultere ytterligere vekst i statens pengebinge. I tillegg kommer 24 prosent moms på strømprisen.

Kuldebølgen fører også til at oljeprisen øker. Dette er trist for bilister og huseiere som sverger til oljefyring, men nok en gladmelding for pengegriske politikere.

Avgiftsgalopp

I sin utrettelige leting etter nye inntekter har finansministeren de siste par åra lagt sin elsk på elavgiften. Mens avgiften i årene fra 1997- 1998 og fra 1998- 1999 bare steg med henholdsvis 0,1 og 1,0 prosent, eksploderte den de to neste åra med økninger på 39,8 og 28,8 prosent.

Det er budsjettforlikene mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene som har resultert i gigantøkningene. I høst skrudde regjeringen opp prisen med ett øre pr. kWh. Men under forhandlingene med Bondevik og co, måtte det legges på ytterligere ett øre.

Halve kaka

Strømforbrukere har ved selvsyn kunnet registrere at avgiftene øker på. Påtrykt på alle regningene fra Oslo Energi er det et diagram som viser at statlige avgifter nå utgjør 51 prosent av det du betaler for strømmen. Netto kraftpris er 49 prosent.

En gjennomsnittsfamilie i enebolig har en årlig strømregning i underkant av 14000 kroner i året. Halvparten er statlige avgifter. Moms står for største delen av dette, men Høyres finanspolitiske talsmann Per-Kristian Foss påpeker hvor mye økningen i elavgift nå utgjør:

- Det betyr at den reelle elavgiftsbelastningen for en gjennomsnittshusholdning på to år har økt fra 1255 kroner til 2260 kroner i år, sier Per-Kristian Foss (H).

Han unnlater ikke å peke på at avgiften sto stille da Høyre samarbeidet om budsjettene med regjeringspartiene. Foss sier at økningen er «komplett usosial», fordi den rammer barnefamilier og eldre - som ofte bor i gamle hus - hardest.

- Alternativet burde være å sørge for at alle nybygg, og spesielt næringsbygg, bygges med energiøkonomisering for øye. Kraftig avgiftshopp fører ikke til energisparing, sier han.

Koster skjorta

Ifølge en beregning Viken Energinett har gjort for Dagbladet, bruker en gjennomsnittlig Oslo-husholdning rundt 3000 watt mer strøm pr time i døgnet nå i sprengkulda. Landsgjennomsnittet ligger ifølge informasjonsdirektør Morten Schau i Viken Energinett ca. en tredjedel høyere, altså et merforbruk på 4000 watt i timen - hele døgnet.

- Men dette er veldig runde beregninger, understreker Schau.

Ganges dette med en gjennomsnittlig strømpris og nettleie på 55 øre pr. kilowattime, får gjennomsnittshusholdningen et merforbruk på 2,20 kroner timen - eller 52,80 kroner i døgnet.

Statens andel av denne summen 24,50 kroner.

Dersom dette gjelder alle Norges rundt 2000000 husholdninger, håver staten inn drøye 47000000 kroner ekstra i døgnet - bare på ditt ekstra strømforbruk i sprengkulda.

<B>OSLO I GÅR:</B> Strømforbruket ble rekordhøyt under sprengkulda i går. 23.054 megawatt ble målt mellom klokka ni og ti i går morges.