Du kan få tidenes økonomiske opptur

Tidenes feteste lønnsoppgjør gir oppturen i norsk økonomi økt styrke.  Fortsatt lav prisstigning. Låneflom fra bankene. Jobber i fleng. Økt fart i forbruk og handel. Men nå frykter «alle» at det blir for mye av det gode og at det ender i økonomisk krasjlanding hvis ikke politikerne manner seg opp og strammer inn til høsten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du kan med andre ord se fram til at de gode tidene fortsetter en stund til - men sju feite år kan etterfølges av sju magre hvis vi ikke viser magemål.

Men med finansminister Gudmund Restad er det mest prat om mulig økonomisk katastrofe på sikt hvis vi ikke strammer inn. Foreløpig sitter han nærmest stille og ser med bekymring på at lommebøkene over det ganske land blir stadig tjukkere.

I regjeringens reviderte nasjonalbudsjett er det lite som minner om at vi må bremse. Riktignok foreslår Restad at strøm og fyringsolje skal bli dyrere, men økt avgift på fyring vil ikke senke temperaturen i økonomien tilstrekkelig. Avgiften er uansett småpenger i forhold til den økte kjøpekraften folk opplever.

- Folk tror meg jo ikke når jeg snakker om presset i økonomien. Folk tror meg ikke før katastrofen er der, sier Restad.

Finansministeren varsler at han vil foreslå betydelige innstramminger når statsbudsjettet legges fram til høsten. Helst ville han nok foreslå økning av skatter og avgifter altnå, men det våger han rett og slett ikke midt i et lønnsoppgjør.

Koker

Det er vanskelig å finne en mer presis beskrivelse av norsk økonomi enn at den koker:

 Utlånsveksten er nå like høy som i 1988. Det siste året har bankenes utlån vokst med formidable 17,4 prosent, eller 109 milliarder kroner. Utlånsveksten øker presset i økonomien og kan svekke finansinstitusjonenes soliditet.

 På fem år har lønningene økt nesten ti prosent mer enn prisene. Reallønnsveksten har aldri vært sterkere.

 Boligprisene fortsetter å stige og skaper store problemer for dem som skal etablere seg for første gang.

 Mangelen på arbeidskraft blir stadig mer merkbar. Presset øker, byggeprosjekter blir dyrere, industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet sliter hardere.

Tok feil

Bare siden juletider har regjeringen måtte endre sitt bilde av norsk økonomi dramatisk.

Kurver som før gikk svakt oppover, stiger nå bratt til himmels. Den sterke veksten i oljeinvesteringer, feite lønnstillegg og knapphet på arbeidskraft sørger for det. De kjølige hovedtallene fra vinterens tilleggsproposisjon er byttet ut med hete vårtall i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Her er noen eksempler til ettertanke, bygd på prosentvis vekst i forhold til fjoråret:

 Lønnsveksten oppjusteres fra 3,5 til 5 prosent.

 Veksten i sysselsatte oppjusteres fra 1,5 til 2,4 prosent.

 Veksten i det private konsumet oppjusteres fra 3,2 til 4 prosent. Her var riktignok finansminister Gudmund Restad tidlig ute med å si hvilken vei det bar.

 Veksten i investeringer i fastlandsbedrifter oppjusteres fra 1,4 til 5,1 prosent.

 Veksten i import av tradisjonelle varer oppjusteres fra 4,3 til 8,6 prosent.

 Konsumprisveksten oppjusteres fra 2,5 til 2,6 prosent.

<B>HANDLEHYSTERI:</B> Folk flest har de siste åra opplevd tidenes reallønnsøkning. Det både lånes penger og handles over en lav sko.