Ifølge flere uavhengige kilder ligger forslaget nå på finansminister Gudmund Restads bord.

Ingen statsråder eller sentrale politikere var i går villige til å bekrefte eller benekte opplysningene.

Regjeringen har i flere uker lett med lys og lykte etter forslag som kan ha innstrammende effekt på økonomien. Finansdepartementet har utredet flere alternativer enn dem som til sjuende og sist blir valgt. Ifølge lekkasjer skal regjeringen ha vurdert å kutte både kontantstøtte og sykelønn. Alt taler imidlertid for at begge disse kuttmulighetene er forlatt.

Mer arbeidskraft

Forslaget om å fjerne Gro-dagen er imidlertid blitt voktet som en juvel av en regjering som nå har lagt et tungt lokk over budsjettprosessens sluttfase.

Forslaget om å fjerne Gro-dagen vil ha en innstrammende effekt på økonomien samtidig som det øker produksjonen av varer og tjenester.

Sosialøkonomer beregner innstrammingseffekten til i underkant av to milliarder kroner. Det vil først og fremst øke mengden arbeidskraft, som for tida er mangelvare, og dermed en årsak til vedvarende lønnspress.
Forslaget vil utvilsomt bli hilst velkommen både i offentlige etater og private bedrifter som hver mai måned nesten går for halv maskin på grunn av mange langhelger. Mange ansatte bruker sin ekstra feriedag i tilknytning til en av de bevegelige helligdagene eller i sammenheng med 1. mai- og 17. mai-feiring.

Reaksjoner

Forslaget vil utvilsomt bli møtt med sterke reaksjoner fra fagbevegelsen. Men en inndratt feriedag vil ha en bedre sosial profil enn forslaget om å redusere sykelønna.
Det var i 1981 Odelstinget vedtok at det året etter skulle innføres en ekstra feriedag. Opprinnelig var det den Gro-ledete Ap-regjeringens tanke å innføre en 5. ferieuke. Men landet økonomiske situasjon var slik at det ikke var mulig. Den 5. ferieuka skulle innføres i løpet av tre år, men forslaget møtte kraftig motbør fra opposisjonen i Stortinget, og ble dermed redusert til én dag - som siden er blitt kalt Gro-dagen.