Du må ikke bli norsklektor!

Dette er en advarsel til deg som liker å skrive og å lese bøker: Du må for guds skyld ikke finne på å bli norsklektor! Straks du starter i jobben som norsklektor må du si farvel til bøkene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg leste kronikken ”Nødrop fra en norsklærer” (19.02.08) av Jannike Hegdal Nilssen. Endelig, tenkte jeg. Noen sier noe om det å være norsklærer i videregående. Hegdal Nilssen argumenterer saklig ved hjelp av tall på timer og stilbunker. Dette er tall vi lærere ikke kan forvente at folk utenfor skolen forstår. Jeg vil derfor forsøke å forenkle, sette på spissen og rett og slett gi uttrykk for det voldsomme sinnet jeg føler akkurat nå, etter å ha nikket meg gjennom Nilssens kronikk.

Dette er en advarsel til deg som liker å skrive og å lese bøker: Du må for guds skyld ikke finne på å bli norsklektor! La oss begynne med nettopp det å lese bøker. Straks du starter i jobben som norsklektor må du si farvel til bøkene.

Fram til du blir pensjonist, må du regne med at hver våkne time og all din lesekapasitet må brukes på (stort sett) dårlige tekster skrevet av 16-19-åringer. Etter hvert vil du selv bli dårligere og dårligere i norsk, fordi du blir understimulert på god litteratur. Jeg priser meg lykkelig for at jeg var en ensom boknerd i årene før jeg startet i jobb.

Det å være lektor i norsk på videregående, spesielt om du underviser kun i norsk, er et yrke som rett og slett ikke lar seg gjennomføre. Ganske enkelt fordi døgnet har 24, og ikke 60 timer. Har døgnet kanskje 60 timer? Har det 40 timer? Nei, det har 24 timer. Og den viktigste årsaken til at du skal holde deg langt, langt unna dette yrket, er nettopp dette.

La meg illustrere det: Kanskje liker du veldig godt å bade i sjøen. Du simpelthen elsker det. Men hva om du måtte stå igjen ute i sjøen etter at sola gikk ned og alle andre hadde dratt hjem. Du måtte stå der i tolv timer i strekk. Hvordan ville du like det?

Eller kanskje du er veldig glad i å se film. Du tenker at filmanmelder er et yrke som vil passe deg. Men når du starter i jobben, viser det seg at du er nødt til å se 25 filmer i døgnet for å gjøre jobben din. Er dette mulig? Eller et enda mer banalt eksempel: Du står ved samlebåndet og renser fisk. Men så kommer det hundre fisk i sekundet. De tyter ut. Du får bare tatt én i sekundet. Også får du attpåtil kjeft av sjefen, av alle som kjøper fisk og av politikerne og fiskeriministeren i tillegg fordi du gjør en dårlig jobb. Slik føles det å være norsklærer.

Alle tror de har bakgrunn for å mene noe om norsk skole fordi de selv har gått på skole. Men mener jeg noe om renovasjonsarbeidere fordi jeg kaster søppel? Mener jeg noe om tannlegeyrket fordi jeg har vært hos tannlegen?

I min jobb er det nettopp de som ikke har utdanning og arbeidserfaring fra yrket som blir regnet som ekspertene på hvordan yrket skal utføres, og som forteller meg hvordan yrket skal utføres. Jeg vet selvsagt at de eneste ekspertene på norsk skole er mine høyt utdannede kolleger med mange, mange års erfaring. Deres påvirkningskraft på norsk skolepolitikk er minimal.

Det er svært stor forskjell på det å være lærer i norsk på videregående og å det være alle andre typer lærer. En norsklærer på videregående jobber ofte dobbelt så mye som sine kolleger med andre fag, for nøyaktig samme lønn. Det er et mysterium at ikke flere har ropt dette ut i offentligheten, eller kanskje ikke: Vi har nemlig aldri tid til å sette oss ned å skrive avisinnlegg. Vi har mer enn nok med å komme oss gjennom dagene. I dag er jeg tilfeldigvis syk. Jeg tror nok jeg kommer til å bli mer og mer syk framover, for jeg har lært meg at jeg må gi blaffen for å overleve.

FRYKT YRKET: - Det å være lektor i norsk på videregående, spesielt om du underviser kun i norsk, er et yrke som rett og slett ikke lar seg gjennomføre. Ganske enkelt fordi døgnet har 24, og ikke 60 timer. Har døgnet kanskje 60 timer? Har det 40 timer? Nei, det har 24 timer, skriver Marianne Thordarson Eilertsen. Foto: SCANPIX Vis mer

Dessuten er det ikke mange av oss. I Kristiansund hvor jeg jobber, vet jeg faktisk ikke om noen andre enn meg selv. Ingen andre har vært dumme nok til å starte som lektor med spesialisering kun i norsk.

Mine eldre kolleger sier det er galskap, og at jeg er nødt til å ta et annet fag, som ”avlastning”. Alle er enige om at dette er en jobb det er umulig å gjøre. Men hvorfor er det da mulig å utdanne seg til den?

Det blir pratet om at lærerens kompetanse er viktig, og at det må mer spesialisering til i lærerutdanningen. I pottitlandet Norge vil man ikke ha lærere med syv års utdanning og et fullstendig monomant og altoppslukende forhold til faget sitt. Er du så uheldig å ha topputdanning med hovedfag i nordisk og lignende fag som allmenn litteraturvitenskap og medievitenskap, som uansett nesten er en nødvendighet for å være kompetent i forhold til kunnskapsløftet, ja, da har du gjort en stor tabbe. For det er ingen andre med syv års universitetsutdanning som tjener så lite som en lektor i Norge.

Har du lyst til å jobbe med tungt hjernearbeid fra du står opp til du legger deg hver helg, har du lyst til å miste kjæresten din, har du lyst til å føle at du aldri strekker til, har du lyst til å gå i loppemarkedklær og spise nudler hver dag, har du lyst på en jobb med null status, har du lyst til å bli behandlet som en funksjonær mens du samtidig er nødt til å oppføre deg som en sterk leder, ja, da må du bli lektor i norsk.

Hvis du også har lyst til å leve med stadig å høre fra mannen i gata at du ”har det godt”, at du ikke jobber men har ferie hele året, mens du blir mer og mer bitter, desillusjonert og fattig, ja, da er valget klart. Det koster bare syv års studielån. Men husk at du aldri mer vil få lest en bok.

Jeg er 29 år og har vært i yrket i snart fire år. Jeg lover deg Jannike Hegdal Nilssen, det blir ikke lettere etter hvert. Hadde jeg en annen jobb på hånda, ville jeg sluttet på dagen. Noe som er veldig trist, siden jeg elsker å være i klasserommet, jeg elsker jobben like mye som jeg elsker å bade. Men dessverre lar ikke jobben seg gjøre av én person.