Nettverksbygging i fokus: Astri Biercke har lang erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land. Foto: privat
Nettverksbygging i fokus: Astri Biercke har lang erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land. Foto: privatVis mer

- Du må kunne snakke ganske bra norsk for å få jobb

Astri Biercke, pedagog og psykodramatiker, sier at de som ikke kan norsk kan kun få jobb i en familiebedrift og ikke i offentlige instanser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag sa økonomiprofessor Kjell G. Salvanes seg kritisk til introduksjonsprogrammet. Han var blant innlederne under regjeringens produktivitetskommisjonens møte om hvordan arbeidsmarkedet skal absorbere den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere.

Da sa han at det er meningsløst å sette voksne asylsøkere på skolebenken. Han mener de i større grad må «ta seg fram selv».

Professoren ved Norges Handelshøgskole mener det bør bli lettere for dem som har høyere utdanning å få den godkjent. For dem som har lite skolegang, har han mer tro på jobb enn skole, skriver Nettavisen.

- Helt absurd Det stiller Astri Biercke, pedagog og psykodramatiker, seg tvilende til. Hun er en av deltakerne på torsdagens morgenseminar om innvandrere med flyktningbakgrunn og hvordan det å være flyktning berører ens psykiske helse. Bak arrangementet står Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA).

- Det er helt absurd det professoren sier. At man skal søke jobb og ikke gå på skole gir ikke mening. Det er faktisk slik at du må kunne snakke ganske bra norsk for å få jobb, sier hun.

Hun forteller at det foreligger et krav om at man må bestå norskprøve tre og Bergenstesten for å jobbe høyere opp i helsevesenet. De som ikke kan språket kan kun få jobb i en familiebedrift og ikke i offentlige instanser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Biercke mener at man også kan ha nytte av språkopplæring på arbeidsplassen. Men da kan vi ikke se på immigrantene annerledes enn vi ser på oss selv.

Biercke mener at en vellykket integrering skjer når man i fellesskap arbeider for at alle får en tilknytning til et miljø der alle blir sett og møtt likt. Hun er veldig opptatt av at samfunnet setter fokus på å bygge nettverk og mellommenneskelige relasjoner.

- For å oppnå det må man snakke samme språk, sier hun.

Nødvendig for oppnå integrering Shahram Shaygani, overlege, psykiater og psykoanalytiker, var en av foredragsholderne under RMA`s seminar. Han sier seg enig i at norskopplæring er nødvendig i integreringsprosessen.

- Men man må være klar over at integrering handler ikke bare om å lære språket og skaffe seg arbeid. Det finnes en psykologisk integrering som fortsetter lenge etter at innvandreren har lært seg norsk og skaffet seg et hjem. Den psykologiske integrering dreier seg om å utvikle en ny identitet, akseptere tapet en har opplevd og bearbeide sorgen av å ha forlatt hjemlandet sitt, sier han.

Budskapet i foredraget hans er at innvandring handler om brudd på tilknytning, og integrering dreier seg om et forsøk på re-tilknytning. Han forklarer at de fleste innvandrere havner i ensomhet, fordi i innvandring brytes mange nære relasjoner.

- Hvis eksiltilværelsen er forståelsesfull og empatisk er det lettere å knytte seg til nye personer og etablere relasjonelle bånd. Og hvis eksiltilværelsen er preget av avvisning og skepsis eller i verste fall fiendtlighet, blir det vanskelig å komme ut av ensomhet og isolasjon, sier han.

Men det betyr ikke at innvandrerne ikke skal utfordres. Shaygani erfarer at mange innvandrere liker å bli utfordret og opplever dette som om de blir tatt på alvor.

- Denne utfordringen må likevel være justert til et nivå som er overkommelig for dem, avslutter han.

Trygge relasjon er avgjørende - Alle som arbeider med innvandrere, om det er lærere, helsepersonell eller saksbehandlere ved NAV, skal være klar over at de har med individer å gjøre, ikke gruppe. Disse individene bærer ofte sorg, har angst for sin nye tilværelse og har et ambivalent forhold til det nye landet. Disse psykologiske opplevelsene er ikke alltid lett å se utad, sier spesialits i psykiatri.

Shaygani mener derfor at de som arbeider med innvandrere må skape en trygg relasjon dem imellom, fordi det er da innvandrere kan vise hva som rører seg i dem. For noen innvandrere, for eksempel de med mye traume, kan det ta tid å bli trygge i relasjoner.

Gjensidig tilpasning Biercke syns at det er veldig mye snakk om at våre nye landsmenn skal tilpasse seg norsk kultur. Hun mener diskusjonene egentlig bør handle om et møte mellom to kulturer.

- Vi i Norge må også tilpasse oss det som kommer. For når to kulturer møtes, vil nye levemåter oppstå. Vi vet ikke hva det nye er, og jeg forstår at det kan skape frykt. Men hvis vi ikke møter det fremmede, vil det føre til segregering. Med segregering oppstår parallelle samfunn, og det er dis-integrering. Det kan også føre til assimilering, og det fører til at immigranten blir helt norsk og glemmer sin bakgrunn.

Det mener hun er uheldig.

- Norge er historisk sett ikke en kulturnasjon. Den kulturelle arven kommer fra andre land, og det er våre nye landsmenn som ofte er bærere av den ved innvandring. Vi har i stor utstrekning den økonomiske kapitalen, men vi trenger også den sosiale og kulturelle kapitalen. Derfor har vi mye å lære av våre nye landsmenn, sier psykodramatikeren. Hun har sin erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land og har selv oppholdt seg over tid i Vest-Afrika.

Psykologisk integrering: Integrering handler om mer enn språkopplæring og å være arbeidsaktiv, sier Shahram Shaygani som er psykiater og psykoanalytiker. Foto: privat.
Psykologisk integrering: Integrering handler om mer enn språkopplæring og å være arbeidsaktiv, sier Shahram Shaygani som er psykiater og psykoanalytiker. Foto: privat. Vis mer