AFGHANISTAN-KJENNER: Arne Strand har fulgt utviklingen i Afghanistan i 30 år, og er i dag i retten for å belyse sikkerhetsforholdene i det krigsherjede landet. Foto: CMI
AFGHANISTAN-KJENNER: Arne Strand har fulgt utviklingen i Afghanistan i 30 år, og er i dag i retten for å belyse sikkerhetsforholdene i det krigsherjede landet. Foto: CMIVis mer

Farida-saken i retten for fjerde gang:

- Du må nesten dra dit sjøl for å se hvor jævlig situasjonen er

I januar var han nær ved å bli drept under et terrorangrep i Kabul. Onsdag vitnet Arne Strand i Farida-saken.

Hvordan er sikkerheten i Kabul, i Jaghuri-distriktet i Ghazni-regionen og i Afghanistan generelt? Det er sentralt i den pågående rettssaken i Oslo tingrett, der det skal avgjøres om 12-årige Farida og hennes foreldre får komme tilbake til Dokka i Nordre Land - eller må fortsette å bo i Afghanistan, slik staten ønsker.

REDDET UT: Arne Strand ble reddet ut fra  Intercontinental Hotel etter angrepet 21. januar i 2018. Foto: Reuters / Scanpix
REDDET UT: Arne Strand ble reddet ut fra Intercontinental Hotel etter angrepet 21. januar i 2018. Foto: Reuters / Scanpix Vis mer

Afghanistan-eksperten Arne Strand, forskningsleder ved Christian Mikkelsens Institutt (CMI) startet i vitneboksen i dag. I januar i år ble han sjøl nær drept, da terrorister angrep hotellet han bodde på. Mer enn hundre personer ble drept.

- Den gangen våget jeg ikke å bo i sentrum av Kabul fordi det hadde vært så mange selvmordsaksjoner i Kabul. Det var grunnen til at jeg valgte dette hotellet, sier Strand.

Forverres

Strand har reist og studert Afghanistan i 30 år, og vet én ting: Det er vanskelig å forutse utviklingen i landet, annet enn at den har blitt verre og verre de seinere åra.

- Frekvensen av angrep i Kabul har gått rett i taket fra 2009 og framover. Fra 2015 og utover har situasjonen gått fra ille til verre. Fra starten av 2018 og til nå har vært like voldelig som hele 2017 til sammen. Alt er uforutsigbart, sier Strand i retten.

TERROR: Seinest i går ble over 50 personer drept da en selvmordsaksjonist sprengte seg selv under en religiøs seremoni i Kabul. Foto: Wakil Kohsar / Afp / Scanpix
TERROR: Seinest i går ble over 50 personer drept da en selvmordsaksjonist sprengte seg selv under en religiøs seremoni i Kabul. Foto: Wakil Kohsar / Afp / Scanpix Vis mer

Akkurat som Afghanistan-kjenner Kai Eide sa i retten i år, viser Strand til at Taliban kontrollerer stadig større områder i Afghanistan. Forskeren ser et veiskille i 2014, da de internasjonale styrkene trakk seg ut.

- Da har det gått relativt fort nedover. Taliban har kontroll over store deler av Afghanistan. I dag har regjeringsstyrkene maks kontroll over 55 prosent, ifølge forskeren.

- Bedre i forhold til hva?

Tingrettsdommer Kim Heger følger nøye med og stiller stadig spørsmål til Afghanistan-kjenneren.

- Er du enig i dette utsagnet som står på side 18 i UNEs siste vedtak, at situasjonen «er og har vært stabil lenge, og i forhold til UDIs vurdering i innvilgelsesvedtaket (2011) er situasjonen uansett vesentlig endret til det bedre»? Spør dommer Heger.

- Jeg sliter litt her … Bedre i forhold til hva? Det var en mindre negativ utvikling i Jaghuri enn andre steder i landet. Jaghuri var lenge en mer fredelig boble, men skal ut av den bobla, så må du ut i krigsområdene, sier Strand og fortsetter:

- Så lenge du får lov å bo i den bobla, og så lenge du følger det makthaverne mener du skal, så går det greit. Men om du bryter med det, sliter du, sier Strand.

- Men er Jaghuri-området tilgjengelig, sånn fysisk? Lurer dommeren.

- Nei, definitivt ikke, svarer Strand kontant.

Taliban-kontroll

Hvis du skal reise fra Kabul til Jaghuri, Farida og familiens hjemsted, må du gjennom flere områder som kontrolleres av Taliban, ifølge forskeren. Da må du gjennom en rekke kontrollposter som medfører fare.

- Det er en billedbruk, men jeg har vært i relativt mange sjekkposter. Der får du kalasjnikover mot deg, du blir ransaket og dette er langt fra trygt, sier Strand.

Regjeringsadvokatens advokat, Jenny Sandvig, ber om utdyping om hvordan det er å reise via sjekkposter, og lurer på hvordan en slik reise vil være for en afghansk bonde.

- Du vil ha så mye træler i hendene og du vil bli gjenkjent på måten du kler deg på. Samtidig har jeg hatt stab som har blitt alvorlig banket opp eller drept i sjekkposter. Her er det relativt løs bruk av vold, svarer Strand.

- Men kan du si at situasjonen i området er så rolig og stabil og harmonisk for dem som bor der, eller returnerer dit. At det er ufarlig? Spørres det om.

- Nei, absolutt ikke. Det ene er alle disse sjekkpostene, men det er ikke lenger fredelig i de områdene, svarer Strand.

- Stabilt urolig

Dommer Heger tar Strand med til Kabul, for å høre om sikkerhetssituasjonen der.

- I hele 2018 er det nye at IS er ankommet Kabul. IS går utelukkende mot sivile, og rammer vanlige borgere. Hazaraer er direkte mål for IS. Skoler, bryteklubber. Det er veldig målrettede angrep, sier Strand.

- Men er situasjonen i Kabul «stabil og rolig»? Lurer dommer Heger, og sikter til UNEs siste avgjørelse fra mai i år.

- Nei, jeg vil snu det til stabilt urolig, svarer Strand.

- Stabilt farlig? Lurer dommer Heger, og får «ja, definitivt» til svar.

Kabul

Etter lunsjpausen er det nå Regjeringsadvokatens vitne, Barbo Helling, landrådgiver på Asia-desken i Landinfo, som er i vitneboksen. Helling har jobbet i Landinfo i 10 år og har hatt årlige turer til Afghanistan. Hun starter med å understreke at Landinfo er faglig uavhengig, før hun får spørsmål om sikkerhetssituasjonen i Kabul fra Regjeringsadvokatens advokat, Jenny Sandvig.

- Sikkerhetssituasjonen er preget av at det er en konflikt i landet mellom opprørerne på den ene siden og myndigheter, støttet med internasjonal tilstedeværelse. Opprørerne er Taliban og Den islamske staten, som har kommet i seinere tid, sier Helling.

Hun viser til at afghanske myndigheter bruker store ressurser på å holde byen trygg, men viser til «voldelige aksjoner med jevne og ujevne mellomrom».

- IS er blitt en viktig aktør i Kabul. I 2017 gjennomførte de 17 angrep i byen, mens Taliban ifølge FN-tall gjennomførte sju angrep. 219 sivile ble drept og 829 ble såret, sier Helling.

Hun viser til at IS, i motsetning til Taliban, gjennomfører sekteriske angrep, med hazaraer som mål, siden de er sjiamuslimer.

- Dette er noe som skaper stor frykt hos hazaraer, naturlig nok. Samtidig er de flinke til å organisere seg, ved at de forsøker å beskytte seg selv. Det er dessverre ikke alltid de virker, sier Helling.

Vei-trøbbel: Kabul - Jaghuri

Utlendingsnemnda (UNE) har hele tida ment at Farida og familien kan dra hjem til det saksøkte Noorya Muhsini og Hafiz Khorrami mener er hjemstedet deres, Jaghuri, som UNE karakteriserte som «stabilt og varig». Familien sjøl mener det er farlig, både fordi veien er farlig, men også fordi de kan få problemer med familien sin. UNE er uenige i dette.

- Veien til og fra Jaghuri har alltid vært hovedutfordringen. De to siste åra har det vært problemer inne i Jaghuri, og det har vært vanskelig å forflytte seg i området. De siste ukene har vi også sett at Taliban har tatt over distriktet, sier Terje Watterdal, leder i Afghanistankomiteen, i vitneboksen.

- Hva er problemet med å forflytte seg fra Kabul til Jaghuri? Lurer advokat Arild humla.

- Det finnes tre veier inn. Den ene er delvis kontrollert av Taliban. En annen går gjennom et etnisk blandet distrikt, der det de siste to åra har vært et høyere konfliktnivå og der hazaraer har mistet livet i etnisk konflikter der. Den tredje veien er en åtte timers kjøring og tradisjonelt vært den tryggeste av de tre. Men de siste seks til sju månedene er også deler av denne under kontroll av Taliban, sier Watterdal.

Å bli stoppet og undersøkt ved sjekkposter er en skremmende opplevelse for de fleste, ifølge Watterdal.

- Det er veldig mange faktorer som kan gjøre dette veldig ubehagelig, men også veldig farlig. De siste månedene har vi hatt ansatte som har blitt banket opp og slått, så det hele er svært ubehagelig, sier Watterdal.

Han mener situasjonen i Afghanistan bare har blitt verre siden han flyttet til landet i 2014.

- I 2018 kom FN ut med en rapport om den stadig forverrede situasjonen, og den kom før angrepet i går. Situasjonen her i Kabul blir gradvis verre, og vi merker det på kroppen, og det er flere dager da vi ikke går ut, forteller Watterdal.

Han viser til at terrorgruppa IS er enda et nytt faremoment for sivilbefolkningen. Taliban har prøvd å unngå sivile tap.

- IS gjør det motsatte. Situasjonen er dramatisk og jeg har ansatte som har sett ting på veien de aldri burde se, sier Watterdal.

Han viser til at samboerskap er noe som ikke er akseptert i noen afghanske kulturer.

- Det er en virkelighet som er vanskelig å forstå for oss nordmenn, men samboerskap er komplett uakseptabelt.