Du og jeg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg sitter på den lille svartmalte broen som hører til den hvite hytta vår, alene.

Jeg kaster en mørk stein ned i vannet som er opplyst av solen, alene.

Jeg tar min varme hånd ned i det kalde vannet, alene.

Det var deilig, men etter en stund blir det vondt.

Jeg snur meg rundt. Der står du.

Nå sitter vi på den sorte broen ved den hvite hytta, sammen.

Vi hiver mørke steiner ned i det lyse vannet, sammen.

Vi putter våre varme hender nedi det kalde vannet, sammen.

Det er deilig men etter en stund blir det vondt.

Vi sitter og lager en fortelling om motsetninger, sammen.

Mikkel A.W. Totland

(13) fra Ris.

Send inn til diktkammeret/dagbladet.no