BESØK:  Ponnien Maya og sykepleier Nina Frafjord Søvdsnes på besøk hos en pasient. Foto: Ellinor Johnsen / Nes sykehjem
BESØK: Ponnien Maya og sykepleier Nina Frafjord Søvdsnes på besøk hos en pasient. Foto: Ellinor Johnsen / Nes sykehjemVis mer

- Du ser at det sprer glede, at det betyr noe

Ponnyen Maya besøkte sykehjemmet før jul.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Noen dager før julekvelden kom det storfint besøk til sykehjemmet på Nes.

Ponnien Maya tok runden hos pasientene, etter initiativ fra aktivitør Ellinor Johansen og pleier Nina Frafjord Søvdsnes.

- Mange som bor der har vært vant til å omgås dyr gjennom hele livet. Og så kommer man på sykehjemmet, og så er det ikke like lett å stikke ut i fjøset til Blakken, slik man gjorde da man bodde hjemme. Og da vil vil gi dem den muligheten, sier Johansen.

- Dyra krever ikke noe tilbake Søvdsnes jobber på sykehjemmet som pleier, men har også et småbruk med tre ponnier og en hest. De to siste årene har hun tatt med ponnien ut i hagen til sykehjemmet når hun har hatt fri på sommeren, så den kan hilse på pasientene.

Sykehjemmet ligger i en jordbrukskommune, og det gjør at husdyr er spesielt velkomne. Ellinor Johansen forteller at dyras nærvær har vært veldig positivt for pasientene.

- Det har gjort at folk har våknet til, begynt å snakke til dem og klappe dem. De gjør ting de ikke gjør i kommunikasjon med mennesker. Dyra krever ikke noe tilbake.

Mats Gustafsson er sykepleier på sykehjemmet og forteller at dyra i første omgang kom indirekte:
- Demensboligen var separat fra sykehjemmet, og de hadde en katt. Så flyttet de inn, og da ble katten med. Og så ble det en til på en annen avdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg jobber ikke på den av den avdelinga, men de som jobber der, sier at dyra roer ned pasientene. Og så er det veldig koselig, sier Gustafsson.

En katt og to hunder I tillegg til katten, har de to besøkshunder som er på besøk hver uke hos pasientene.

- Du ser at det sprer glede, at det betyr noe, sier Søvdsnes.

- Det er ganske rørende å se hvor mye reaksjon man kan får fra folk man vanligvis ikke får reaksjon fra. En av pasientene har hatt hest før som het Blakken som hun var veldig glad i. For henne har hest spilt en viktig rolle, både i barndommen, ungdommen og i hennes voksne liv. I sommer ble hun trillet ut i sengen, da hilste hun på ponnien for første gang. Det er så man får frysninger, det er så kjekt.

Det er en erfaring Johnsen deler:
- Vi har sett så mange fine øyeblikk. Så tenkte vi nå går det mot vinter, og da blir det litt mye å stikke ut i hagen for å hilse på ponnien - istedet for å vente helt til våren, kan vi ta dem med inn!

- Mye latter og smil Avdelingsledern var positiv, og heldigvis gikk det greit med hesten i heisen. Under besøket la den tillitsfulle ponnien hodet i fanget på pasienter i rullestoler og senger, og pasientene klappet og pratet.

- Det gikk slik vi hadde sett for oss og håpet. Mange gode øyeblikk. Da Maja kom var det flere som snudde seg og var litt «hva er det jeg ser, er det en hest her?». Det ga mye latter og smil på avdelinga, sier Johansen.

- Nå vet vi at hun synes det er greit å bli med inn, at hun ikke blir redd. Så nå blir hun kanskje fast besøksponni!