Du sier ja, folket sier nei

Leser du dette er det stor sjanse for at du er i utakt med flertallet i EU-saken. Dagbladets nettlesere er for - folket er i mot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det 30 år siden den første folke- avstemningen om EU i Norge. 53,5 prosent av velgerne sa nei, 46, 5 prosent sa ja. I 1994 sank nei-prosenten til 52,2, mens 47,8 prosent sa ja.

Hadde det vært opp til Dagbladets nettlesere burde Norge gå inn i EU. Siden ett-tiden i går har vi fått inn godt 7600 ja-stemmer, mot 5600 nei-stemmer. Det gir en ja-prosent på 55,8, noe som må sies å være et godt stykke høyere enn på de fleste meningsmålinger. Avstemningen ble avsluttet noe etter kl. 15 i dag.

Slike nettavstemninger er selvsagt ingen meningsmåling. For det første kan en jo stemme flere ganger, og for det andre så utgjør ikke Dagbladets nettlesere et snitt av befolkningen. Dagbladets nettlesere har høyere utdanning og inntekt enn snittet, og har dermed en høyere ja-prosent.

Stabilt nei-flertall

Siden 1972 har Norge gjennomgått et politisk jordskjelv, og velgere vandrer i store skarer fra parti til parti. Arbeiderpartiet er ikke lenger enerådende, og Frp, som ikke engang eksisterte i 1972, er blitt Norges største parti.

Folket har sagt nei i to avstemninger, og de fleste meningsmålinger siden 1994 har vist nei-flertall. Markeds og Mediainstituttets (MMI) EU-barometer fra august i år viser at 42 prosent sier nei, 34 prosent ja, og 24 prosent vet ikke. Og MMI sine tall pleier å stemme med virkeligheten. I 1994 bommet instituttets bare med brøkdeler av en prosent da de anslo hva resultatet i folkeavstemningen ville bli.

Statsviter Håkon Kavli i MMI tror forskjellen på stabilitet i EU-saken og i de vanlige stortingsvalgene mye skyldes at sistnevnte ikke lenger er så ideologisk preget.

- Valgkampene var tidligere preget av en høyre-venstre akse. Nå har fokus skiftet mer til saker. Det er en av årsakene til at velgerflukten har blitt større. EU-saken er mer ideologisk preget, og den går jo på tvers av av politiske grenser, sier han til Dagbladet.no.

Rent demografisk er også EU-motstanden stabil. Oslo-folk sier ja, i resten av landet er det nei-flertall, ekstra mye på sørvest-landet. Kvinner er mot, menn er for.

Ungdommen sier nei

Tallene blant de yngste, de som ikke hadde stemmerett i 1994, må ses på som en utfordring til ja-siden.

I MMIs EU-barometer for 2. kvartal i år var nei-prosenten blant de spurte i alderen 15-24 år på 46 prosent. Tvilerne utgjorde 26 prosent.

Ja-siden hadde bare 28 prosents oppslutning blant denne gruppen, som blir førstegangsvelgere hvis det blir en ny folkeavstemning om EU de nærmeste åra.

DE SIER NEI, NEI NEI: Ja-siden vinner stort i Dagbladets nettavstemning om EU, men velgerne sier nei.