«Du skal krabbe fram gjennom ydmykelser. Du skal tigge og be og leve i usikkerhet.»

Etter 35 år til og fra på kjøret er Per Finstad (54) nedslitt og går på metadon. Trygderetten nekter ham uføretrygd til tross for at legen, psykologen og Per selv mener at han trenger det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Jeg orker ikke flere fall i trappa, flere vonde nederlag med mislykkede tiltak og attføring. Det har vært en lang kamp å komme seg på beina, jeg tåler rett og slett ikke flere fall nå.

Bak seg har Per Finstad langvarig rusmisbruk, seks overdoser, 14 dommer (ingen for vold eller tyveri), vond barndom, en avrivning i ryggen - og mye fortvilelse. Nå går han på metadon. Det er tre år siden han søkte uføretrygd. Legen hans i metadonprosjektet anbefalte uføretrygd.

Ifølge psykolog Dag Sørum er attføring ikke hensiktsmessig - men kan tvert imot rive ned det Per har bygd opp.

«Restarbeidsevne»

Sørum skriver at Per har «varig nedsatt arbeidsevne og funksjonsevne» på grunn alvorlig psykisk helsetilstand og et tidligere langvarig opiatmisbruk.

-  Kan de ikke la meg beholde noen få krefter til å grave litt i jorda? spør Per.

I januar avslo trygderetten søknaden. Man kan ikke se bort fra at Finstad har «restarbeidsevne».

-  Hadde jeg blitt sittende i en park, passe blå rundt kjeften, så hadde det nok ordnet seg. Jeg har alltid vært for mye taper, nå er jeg visst ikke taper nok, sier Per.

«Du skal krabbe fram gjennom ydmykelser. Du skal tigge og be og leve i usikkerhet.»

Det er faktisk ikke slik at Per ikke vil jobbe.

-  Jeg har entra samfunnet fire ganger. Jeg har prøvd å rehabilitere meg selv, men jeg har ikke lyktes.

Jobbet og betalt skatt

Han har vært fjøsavløser, gårdbruker, har utdannet seg som hjelpepleier og levd normalt med samboer og barn. Siste jobb var i 94. I mange år ville han verken ha uføretrygd eller metadon.

-  Det er bare blitt så altfor meget. Jeg innså til slutt at jeg ikke klarer meg uten en eller annen «medisin» resten av livet - og det fikk bli noe lovlig.

-  Per har betalt skatt og gjort en innsats for samfunnet. Han har prøvd det meste av behandlingsopplegg. Han kjenner sin egen begrensning og har tatt lærdom av det, sier psykolog Dag Sørum, som mener det har gått prestisje i saken.

Ressurssterk

-  Det er ingen eufori i metadon, det gir ingen rus. Du kommer ikke til Paris, bare til Carl Berner, sier Per, som henter metadonflaskene på apoteket en gang i uka - på Carl Berner.

Han røykte sin første rev i Slottsparken som 17-åring. Året etter satt han «jomfruskuddet».

-  Som narkoman har du sjelden råd til noe mer enn å holde deg frisk, sier han. Han er engasjert i SON (Straffedes organisasjon i Norge), for metadonbrukeres rettigheter og annen kriminalpolitikk. Per skriver, både dikt og prosa, og har spilt gitarblues i 40 år. Han framstår som en ressurssterk person. Det er kanskje blitt et problem?

-  Jeg er så frekk at jeg mener jeg har noe å bidra med. Men jeg er forbannet sliten. Som et utbrent bilvrak. Han har 4450 kroner i sosialpenger i måneden. Med uføretrygd ville han få litt mer.

Han vet om folk som er blitt kriminelle igjen - ikke for å kjøpe dop, men for å kjøpe mat og betale regninger.

-  For 4450 kroner klarer man ikke å holde geipen unna. Du får ikke smilt.Trygderetten sier at han oppfyller både sykdomsvilkåret og behandlingsvilkåret. Likevel insisterer retten på at attføring bør prøves enda en gang - gjennom det såkalte MARY-prosjektet.

Lang ventetid

MARY har to måneders ventetid og skal dessuten avvikles ved årsskiftet og blir ikke fornyet. Det er mest yngre personer som har deltatt i MARY. Per har aldri søkt. Prosjektleder Øyvind Nørve konkluderer med at det er «lite hensiktsmessig å forsøke yrkesrettet attføring av Finstad gjennom MARY».

-  Attføring uansett

Torsdag hadde Per timeavtale hos Sagene trygdekontor - med en helt ny saksbehandler som aldri hadde møtt ham før, men som mente at jo da, attføring gjennom MARY skulle prøves uansett.

Gabrielle Welle-Strand (legen som søkte for Per) vil ikke kommentere saken direkte.

-  På generelt grunnlag kan jeg si at det ligger en svært grundig vurdering til grunn når vi går inn for uføretrygd. Vi mener da at det foreligger et reelt behov.Hun har inntrykk av at uføretrygd sitter ekstra langt inne når søker har mye yrkespraksis - som Per.

-  Når saken går til trygderetten blir det en veldig lang, vanskelig prosess. Det burde være mulig å skjære gjennom raskere, sier Welle-Strand.

Livsskadet

-  Ikke alle mennesker er faktisk i stand til å stå i et daglig, forpliktende arbeid. De er skadet av livet de har levd. Jeg synes Per fortjener uføretrygd nå, sier psykolog Dag Sørum.

Per føler at han stanger i veggen.

-  Du krabber på alle fire med nåla i armen, du bor på hospits og synes ikke selv at du er mer verdt. Men så klarer du å slutte, du lever nøkternt, nesten asketisk. Du unner deg aldri fenalår, bare fårepølse. Du skal krabbe fram gjennom ydmykelser. Du skal tigge og be og leve i usikkerhet.

-  Mange mener nok likevel at det er urettferdig at du får trygd?

-  Jeg mener det ville være urettferdig hvis man tvinger meg til å gjennomgå enda flere mulige nederlag. For hvert nytt tap blir konsekvensene tyngre. Det hadde vært godt nå hvis jeg ikke trengte å oppfylle flere negative forventninger, sier Per Finstad.

- Generelt kan jeg si at vi aldri trekker trygderettens vurderinger i tvil. Det er bare helt unntaksvis at fylkestrygdekontor og trygdekontor ikke følger anvisningene, sier han.

Fungerende trygdesjef på Sagene trygdekontor Harald Knudtzon sier at de følger trygderettens signaler.

FIKK AVSLAG: Trygderetten nekter Per Finstad (54) uføretrygd fordi de mener han muligens har «restarbeidsevne».