- Du skjønner vel at det er moro

VALENCIA (Dagbladet): - John Carew kunne kjøpt seg en Ferrari hvilken dag som helst, men det ville vært feil for imagen hans, sa advokatvenn Per Flod her forleden. Da hadde Valencia-proffen allerede vært i butikken og kjøpt en Porsche 911 Turbo med 420 hestekrefter til 2,1 millioner kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det der har jeg egentlig prøvd å holde hemmelig, sier John bak rattet på den lille sinte sølvvepsen. Det er ettermiddagen etter kvelden i forveien og vi er på vei til hans italienske spisestamsted Pavarotti - et praktfullt høl i veggen, eid og drevet av en tidligere lagkamerat av Maradona fra Napoli-tida midt i 80-åra. Og det røsker og drar når Store-John legger inn en liten demonstrasjon på hva du får igjen for åtte industriarbeiderårslønner når du bruker penga på bil.

Himmel og hav, mann - det går fra null til ulovlig mye så kjapt at man blir kastet tilbake i setet som ei filledokke.

- DET ER INGEN BIL med stjerne (MB) som går fortere enn dette, sier han bak de siste kontemporære solbrillene. - Jeg kjøpte den faktisk i slutten av februar. Og den BMW M5 jeg hadde, solgte jeg til Albelda - en av gutta på laget. Du skjønner vel at det er moro.

Ja, det og. Alt er jo moro for Valencias fotballspillende mangemillionærer. Og det synes på John Carew der han dobbeltparkerer midt i gata.

Det er ikke bekymringer han tar med seg inn på restauranten.

- Jeg setter bilen i fri og så kan de bare dytte den fram eller tilbake alt ettersom, sier han. - Det er sånn vi gjør det her. Det er en fin ordning.

Den praktiske sida av John Carew er med andre ord godt gående. Den følsomme sliter litt dagen etter den enorme festen. Ikke fordi han var lenge på Pavarotti sammen med de fotballspillende bestekompisene Angloma og Baraja, men bare fordi han er sånn.

En følsom fyr.

- Jeg synes synd på Eirik (Bakke), sier John. - Helt sant - jeg så hvor lei seg han var etter kampen. Og han har det sikkert ikke så ålreit i dag heller.

- Det gjør vondt å tape så viktige fotballkamper.

Litt vondt gjør det når media sprer usanne rykter også. Og det som i følge John har vært usant den siste tida er de to damehistoriene.

- SE OG HØR SKREV at jeg er sammen med ei jente som heter Marilin. Slitz påstår det er Priscilla. Men faktum er at jeg ikke er sammen med noen av dem. Det er bare vås alt sammen.

Men det var da bilder, mann. Fotografier av deg og vakre spanske señoritas. Så skal jeg tro deg her bør forklaringen/bortforklaringen være presis og god.

Hvilket den også er.

- Jeg tror faktisk Vi Menn også kastet seg på den Marilin-greia, sier John. - Men forklaring ja - jo, nå skal du høre. De bildene som har vært på trykk hjemme ble tatt på en restaurant etter en kamp. Jentene er venninner og vi var der mange av gutta på laget. Og bildene ble tatt med 30 sekunders mellomrom. Da bør folk skjønne at jeg ikke er sammen med noen av dem.

- Helt sikkert?

- Ja, det var ikke - og er ikke - noe mer enn de bildene.

Men:

- Det er søte jenter.

UTSKJELLINGA SOM ARROGANT og bortskjemt i SAS-magasinet Scanorama har også lagt seg litt på det følsomme Carew-sinnet. Fordi han ikke kjenner seg igjen.

- Jeg husker ikke Scanorama var her en gang, sier Store-John. - Journalisten som skrev det aner jeg ikke hvem er. For det er så mange etterspørsler at det går helt i surr for meg. Jeg kan bare ikke si ja til alle.

Hos arbeidsgiveren Valencia styres alle offisielle henvendelser av klubbens pressesjef. Det John Carew skal stille opp på får han skriftlig en gang i uka.

- Jeg får et ark hvor det f.eks står at jeg etter treninga torsdag skal snakke fem minutter med ESPN USA. Og så gjør jeg det. Og sånne greier er det stort sett tre ganger i uka. Men alt det andre, alle de som tar kontakt med Per (Flod) eller meg direkte, blir det verre med.

- Det er så mye at hvis jeg hadde sagt ja til alt ville jeg ikke fått tid til å spille fotball.

Hvilket han må. Og gjør. Og skal gjøre. I sikkert 10 år til. Men hvor er mer usikkert. For det eneste som er bankers er at han blir her i Valencia minst en sesong til. For å ta opp kampen med en nyinnkjøpt superspiss.

- Vi har kjøpt Moreno fra Alaves - han er knallgod, sier John. Før han blar opp i avisen og ser at det ikke er klart likevel. For Moreno har plutselig fått tilbud fra to italienske toppklubber og har 48 timer på å bestemme seg.

Så fort skjer det.

- DET SKAL KJØPES en spiss uansett. Det vil føre til at jeg kommer i utfordrerposisjon. Og så får vi ny trener så mye kan skje. Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å spille like mye neste sesong som jeg har gjort i år.

- Hvilket betyr?

- At det er umulig å si noe om framtida. Om ett år kan alt være annerledes. Men skal jeg tippe da, så blir jeg her i et par sesonger til. Uansett om det går bra eller dårlig er det store sjanser for at jeg drar når den tida kommer.

- Fordi?

- Av den grunn at det er sånn. Går det dårlig føler du sjøl at du må få ny klubb, nye utfordringer og et nytt miljø. Går det bra kommer det tilbud og da vil nok klubben selge deg før kontrakten går ut. Men jeg er veldig happy her jeg er - jeg har gjort det riktige.

- Det er bra for CV'n min at jeg har spilt for Valencia.

Folk som skal prestere et eller annet på høyt nivå, under massivt trøkk og sinnssyke forventninger, prøver alltid å koble ut tankene om det de skal gjøre. Så også John Carew. Og etter å ha bladd gjennom gårsdagens festskrifter påsto han derfor følgende:

- Nå skal jeg ikke lese en avis før etter finalen i Milano.

- Hvorfor ikke?

- LAR JEG MEG RIVE MED i det hysteriet som nå kommer vil jeg ikke klare å tenke på annet. Da vil jeg være helt mentalt utslitt når kampen skal spilles. Så det beste er å leve som vanlig og ikke fokusere på det du skal gjøre før noen få timer før avspark.

- Det er da du kommer på hugget.

Men hva tenker John Carew på da? Hva leker tankene hans med når han ragger rundt med 420 hestekrefter hvis forhold til fartsgrenser er som alt annet i Spania - tranquilo?

Jo, skuespilleren Samuel L. Jackson. I Shafts skikkelse. Ved siden av en finalescoring på San Siro er det John Carews drøm.

- Det eneste i verden som er like kult som fotball er skuespilleryrket. Jeg ser det faktisk for meg. Tenk å kunne kle seg i det råeste som finnes, være så dust du bare vil og så digger folk det. Som Samuel L. Jackson gjør i Shaft.

- Det hadde vært noe det, sier John Carew.

- Er du klar over hvor heldig du har vært? Setter du pris på det?

- Ja og ja. Det går ikke en dag uten at jeg tenker at «John, du er priviligert og har det bedre enn de fleste». Og sånn har det alltid vært i en eller annen form - jeg slapp å begynne å jobbe på burger'n da jeg var 16. Jeg var heldig, sier John Carew.