Duell ved daggry

Det var bitter manns tale da Fremskrittspartieier Carl I. Hagen i går tok sitt personlige oppgjør med Kjell Magne Bondevik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at Carl I. Hagen i mange år både offentlig og i det stille har dyrket forholdet til Bondevik, og trodd at han gradvis ville bli sluppet inn i varmen, føler han seg nå rundlurt og utnyttet av statsministeren. Det kommer ikke på tale, og finnes ingen mulighet for tilgivelse, for Fremskrittspartiet å støtte en regjering som ledes av Kjell Magne Bondevik, sier Hagen nå. Avlevert etter at Stortinget er gått fra hverandre og flere måneder før det foreligger et valgresultat, er utspillet selvsagt et gedigent slag i lufta. Men det skaffer oppmerksomhet, debatt og framfor alt personfiksering i innledningen av valgkampen.

Modellen er duell ved daggry i Det ville Vesten etter at han i den svarte hatten sier til ham i den hvite at «denne byen er ikke stor nok til oss begge to». I virkelighetens politiske verden er innholdet i utspillet langt mindre dramatisk. Hagen truer med at Fremskrittspartiet ikke vil støtte et statsbudsjett som legges fram av en regjering der Kjell Magne Bondevik er statsminister. Forutsetningen for hele trusselen er at de rødgrønne med Arbeiderpartiet i spissen, mislykkes i å oppnå i valg det flertallet de nå har i meningsmålingene. I en slik situasjon er det ikke utenkelig at Arbeiderpartiet inngår budsjettforlik med regjeringen og da stemmer ikke partiet samtidig for et mistillitsforslag framsatt av Fremskrittspartiet.Det kommer i tillegg at hvis Hagen holder ord, blir håndteringen av denne parlamentariske balletten Siv Jensens oppgave som nyvalgt leder for stortingsgruppa etter valget. Hagen har sagt at han ikke stiller til gjenvalg om denne posten. Han vil inn i Stortingets presidentskap til møteledelse, fiiin representasjon og pompøse utlegninger av Stortingets forretningsorden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lite reelt politisk krutt i Hagens utspill, men det renner over av personlig frustrasjon som har bygd seg opp gjennom mange år. Hagen sier rett ut at han mente å ha grunn til å vente at de standpunktene Fremskrittspartiet har tatt de siste åra for å komme Kristelig Folkeparti i møte, ville gi politisk uttelling. Under dette ligger den uuttalte forbannelsen hos Hagen over halvkvedede løfter og forsikringer fra Bondevik, muntlig og skriftlig i brevs form, overfor Hagen om ei framtid inne i varmen. Da de siste invittene fra Hagen ble kontant avvist av statsministeren på en måte som også bandt opp de andre to regjeringspartiene, måtte bare frustrasjonen få fritt utløp. Den formelle behandlingen av utspillet i partiet framsto i går som ytterst diffus.

Frontalangrepet på Bondevik kommer bare noen uker etter at Hagen lovet dyrt og hellig å avholde seg fra stygge utspill mot andre borgerlige politikere. Det varte inntil i går i den tidligere avholdsrestauranten Stratos på toppen av Folketeaterbygningen. Frp kan holde pressekonferanser der etter at lokalene fikk skjenkebevilling. Som vanlig ser Hagen helt bort fra at statsministerens motstand mot et formalisert samarbeid med Fremskrittspartiet er politisk begrunnet. Bondevik tviholder på at han ikke leder en høyreregjering der Fremskrittspartiet hører hjemme, men en sentrum-høyre-regjering som kan søke støtte fra sak til sak både til høyre og til venstre for seg. Bondevik peker også rituelt på de store politiske avstandene i sak både når det gjelder fattigdomsbekjempelse, økonomisk ansvarlighet og fremmedfrykt.

Paradoksalt nok vil den umiddelbare reaksjonen på Hagens utspill være at regjeringspartiene slutter rekkene om Bondevik. Hagen føler at det var han personlig som pekte på Bondevik som statsminister framfor Høyres Jan Petersen etter forrige valg, og han mener at dette gir ham en viss rett også til å avsette Bondevik etter valget. Selv sier Hagen at han gjør dette for å frigjøre kreftene i regjeringspartiene som vil ha et mer formalisert samarbeid med Fremskrittspartiet. Han nevner både Dagfinn Høybråten, Lars Sponheim og Erna Solberg. Det er Bondevik som hindrer dem i å følge sine lyster og politiske fornuft, ifølge Hagen.Og viser for all verden at Lars Sponheim tar feil: Carl I. Hagen er langt fra stuerein. Han skiter fortsatt friskt i krokene når behovet melder seg.