Dugnad - trivsel uten arbeidsplikt

Selv om mange synes å tro det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Det er vår - og dugnadstid. Men dugnad er frivillig og medfører ingen arbeidsplikt. Selv om mange synes å tro det.

Likevel er det allment akseptert at felles innsats i felles miljø skaper «trivsel til rimelig pris».

Mange grendelag, foreninger, sameier og borettslag er nå i sving med sin vårdugnad. Kjeller og loft tømmes for skrot, og enkelt vedlikehold og klargjøring av utearealer gjør det til en glede å se fram mot sommeren.

Men ikke alle har tid, anledning eller rett og slett lyst til å delta. Hva med dem?

Nyttig - og frivillig

- Verken i boligaksjeselskaper, borettslag eller i sameier kan det vedtas plikt til å utføre arbeid på dugnad, sier advokat Line Parelius i Huseiernes Landsforbund.

Likevel kan det besluttes at arbeid skal utføres. Dersom arbeidet settes bort, vil utgiftene måtte dekkes av fellesskapet. I stedet for å sette bort jobben, kan det vedtas at de som ønsker å være med å utføre arbeidet slipper å betale sin del av kostnadene.

- Forutsetningen må være at det dreier seg om enkelt arbeid vanlige folk kan utføre. Arbeid som krever spesialkompetanse skal overlates til noen som kan det. Det må også settes en realistisk pris på det totale arbeidet som utføres, sier advokat Parelius.

På den måten sikrer man at de som skal betale ikke belastes med mer enn sin andel av verdien av det arbeidet som er utført, ifølge advokaten.

Ansvarlig fellesskap

Det viktigste er ikke nødvendigvis økonomisk, men sosialt, mener erfarne styreledere NTB har snakket med.

- Det er klart at pengene vi inndriver for manglende oppmøte er viktig. Det gjør det mulig å sette fagfolk på jobber vi ikke kan eller bør utføre selv. Men det viktigste er likevel at dugnad bidrar til å skape fellesskap og ansvarlighet, sier Jørn G. Bertelsen, styreleder i Ursvikbuktens Båtforening (UBF) med 53 båtplasser på Nesoddens østside.

Han føler seg privilegert som styreleder og mangeårig dugnadsgeneral i Bunnefjorden.

- Vi har godt oppmøte. De 400 kronene vi har tatt for ikke å møte, er det full enighet om. De betrakter vi nesten som en bonus for å unngå påslag i kontingenten, sier han, med vårdugnaden nettopp avsluttet.

Nødvendig og hyggelig

Også Eva Fagerli Sæthren, styreleder i Byhagen borettslag på Grønland i Oslo, ser på dugnad som et viktig innslag i borettslagets (OBOS) sosiale liv.

- Dugnad er helt nødvendig for å få et pent og hyggelig utemiljø uten at det koster oss for mye. Det ville blitt altfor dyrt å få utenforstående til å utføre dette arbeidet. Uten dugnad ville det ikke blitt gjennomført, sier hun til NTB.

- Vi blir kjent med hverandre, og vi får et personlig forhold til vårt felles miljø, uten at det medføre at vi tråkker terskelen ned hos hverandre. Det skaper en felles forståelse for at vi alle har et ansvar for vårt felles bomiljø. Og det er positivt, sier hun.

Men ikke minst viktig, presiserer hun, barna gleder seg i flere uker før dugnad. Noen velger bort andre aktiviteter, til og med overnatting hos kamerater, fordi de heller vil være med og gjøre en innsats sammen med voksne.

- Så har vi en liten oppmuntring - barna får Rusken-gave for fin innsats.

Byhagen borettslag har valgt å droppe både møteplikt og «straffegebyr». Beboerne gjør sin innsats hele året, så det fordeler seg over tid, er begrunnelsen. Og det fungerer fint, ifølge styrelederen.

(NTB)