HVILKEN FRAMTID? Når nestleder Bård Vegar Solhjell i dag legger fram forslag til nytt prinsipprogram for SV, vil Audun Lysbakkens nærmeste allierte i SV være helt uenig med ham i hva som skal være de viktigste prinsippene for SV. Her er partileder Kristin Halvorsen flankert av Solhjell (til venstre) og Audun Lysbakken under valgkampåpningen til SV på Parkteatret i Oslo tirsdag formiddag. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
HVILKEN FRAMTID? Når nestleder Bård Vegar Solhjell i dag legger fram forslag til nytt prinsipprogram for SV, vil Audun Lysbakkens nærmeste allierte i SV være helt uenig med ham i hva som skal være de viktigste prinsippene for SV. Her er partileder Kristin Halvorsen flankert av Solhjell (til venstre) og Audun Lysbakken under valgkampåpningen til SV på Parkteatret i Oslo tirsdag formiddag. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIXVis mer

Duket for bitter strid om prinsipper i SV

De to kronprinsene, Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken, kan havne på hver sin side i prinsippstriden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Igjen er det duket for at venstresida i SV barker sammen med den noe mer moderate linja ledet an av nestleder Bård Vegar Solhjell om hvor sosialistisk Sosialistisk Venstreparti skal være.

I dag legger nestleder Solhjell, som også er parlamentarisk leder i SV, fram nytt forslag til prinsipprogram for SV. Det har ikke blitt revidert siden 1995.

Duket for strid Den største dissensen i programmet går nettopp ut på hva som skal være viktigst for SV, forklarer professor i sammenliknende politikk i Bergen, Frank Aarebrot.

- Det ene forslaget har en sosialdemokratisk tilnærming med litt sosialistisk attåt, mens det andre har en sosialistisk tilnærming med litt sosialdemokrati attåt, sier Aarebrot.

- Det er nok en kamp om hvem som skal vinne forståelsen av 'sosialistisk' i SV.

Lysbakkens venner Under kapitlet «Et Norge som deler godene» er det to alternative forslag til tekst. Begge tekstforslagene er på ni til elleve avsnitt og skal fortelle hva SV som parti skal kjempe for. 

Blant dem som utgjør mindretallet er flere av Audun Lysbakkens nære allierte, og som sammen med den andre nestlederen lenge har blitt regnet for å tilhøre SVs venstreside. Blant disse er statssekretær Ingrid Fiskaa, hordalendingen Tina Åsgård og de to tidligere SU-lederne Kirsti Bergstø og Mali Steiro Tronsmoen.

- Jeg tror nok at Audun Lysbakken vil ha en mulighet til å markere seg nå, sier Aarebrot.

Stor forskjell
Overfor Dagbladet opplyser Lysbakken at han ikke ønsker å kommentere dissensen før programforslaget er lagt fram av Solhjell.

Ifølge professoren er det stor forskjell på hva flertallet, ledet an av nestleder Bård Vegar Solhjell, og hva mindretallet mener.

Flertallet skriver følgende:
«SV arbeider for et samfunn med små forskjeller, et trygt arbeidsliv, en god velferdsstat og der alle har makt over sine egne liv. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å redusere forskjeller i makt og økonomi. Arbeiderbevegelsen har gjennom gjensidig solidaritet og organisert kamp oppnådd velstandsøkning, en sterk velferdsstat og en hånd på rattet i samfunnsstyringa.»

- Sosialdemokratisk
Når Dagbladet leser opp teksten over for Aarebrot, sier han:

- Det siste er veldig sosialdemokratisk. Det gir dekning for en tilnærming til Arbeiderpartiet. De hyller jo den sosialdemokratiske utviklingen, sier han og legger til:

- Martin Tranmæl ville underskrevet på den der. Det ville i og for seg også Haakon Lie ha gjort.

Mindretallet skriver følgende:
«SV arbeider for et samfunn uten klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dagens klassesamfunn. Også i Norge er folks liv og framtidsmuligheter begrenset av den ulike tilgangen på makt. Mindretallet eier mesteparten av samfunnets ressurser og har stor innflytelse over sentrale beslutninger. (...) Arbeiderklassen i Norge har gjennom gjensidig solidaritet og organisert kamp oppnådd velstandsøkning, en sterk velferdsstat og en hånd på rattet i samfunnsstyringa»

- Klassisk marxisme
Og slik kommenterer Aarebrot teksten over:

- Dette er jo grunnideen i et sosialistisk samfunn. Dette er klassisk marxisme. Hvis SV skal hete sosialistisk, vil en slik formulering forstås internasjonalt, sier han.

- Men mange av de samme formuleringene som «Motsetningen mellom arbeidere og kapitaleiere er en grunnleggedde motsetning i alle kapitalistiske samfunn», går jo igjen i begge forslagene. De er bare plassert i ulik rekkefølge. Hvorfor mener du det er så stor forskjell?

- Det er fordi at i et prinsipprogram skal det som er viktigst stå først. I flertallsforslaget kommer velferdsstaten og fagbevegelsen først, mens i mindretallsforslaget er det klassekampen som kommer først.