Duket for finansdebatt mandag

En lang og kronglete vei har ført fram til finansdebatten i Stortinget mandag, fem dager senere enn planlagt. Men nå er det i hvert fall klart at det blir flertall for et budsjett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Debatten mandag vil bli spesiell og intens mellom hovedsakelig parlamentariske ledere og finanspolitikere. Det er ikke naturlig at veistumper og den slags trekkes inn denne gangen, sier stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl.

Den politiske høsten startet med synkende oljepris, synkende kronekurs og sykmeldt statsminister. Det eneste som ikke sank, var renta. Finansminister Gudmund Restad sa da han presenterte nasjonalbudsjettet 5. oktober at det avgjørende nå var å få til et stramt statsbudsjett så raskt som mulig, for å få ro i økonomien.

Overtid

Slik skulle det ikke gå. Statsbudsjettet ble oppfattet som en provokasjon av Høyre, og for Arbeiderpartiet sto kontantstøtten i veien. Budsjettet kom i havn på overtid, samme dag som finansdebatten skulle startet, og innstramningene ble 1,2 milliarder kroner mindre enn både regjeringen, Høyre og Arbeiderpartiet hadde lagt opp til.

29. oktober startet budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet, drøyt tre uker etter at regjeringen hadde lagt fram sitt budsjett.

11. november ble forhandlingene brutt. Høyre sto fast på kravet om at skatte- og avgiftsøkningene måtte nulles ut.

12. november konstaterte sentrumspartiene at kontantstøtten blokkerte for et samarbeid med Arbeiderpartiet.

Ap-landsmøtet

Politikerne gikk inn i «en stille uke», som Høyre-leder Jan Petersen formulerte det. Stillingskrig kan være et like dekkende uttrykk.

19. november ble finansinnstillingen lagt fram, uten flertall for noe budsjett.

20. november holdt partileder Thorbjørn Jagland sin tale til Aps landsmøte, hvor han nokså utilslørt fridde til Høyre for å komme i regjering. Senterparti-leder Anne Enger Lahnstein reagerte med utilslørt skuffelse.

23. november ble det utarbeidet en ny skisse til budsjett på statsminister Kjell Magne Bondeviks kontor.

25. november var det klart at det ble en avtale med høyresiden hvor alle skatte- og avgiftsøkninger var nullet ut. Jan Petersen hadde lykkes.

Følger

Statsbudsjettet for 1999 skulle bli det første som hadde en klar sentrumsprofil. Nå inngår sentrumsregjeringen for tredje gang et kompromiss med Høyre og Frp. Og budsjettavtalen kan få varige følger. Avtalen inneholder nemlig bindinger for den økonomiske politikken i hele 1999. Både skatte- og avgiftspolitikken og kontantstøtten er dermed bundet opp i avtaler mellom sentrumspartiene, Høyre og Frp.

Arbeiderpartiets frieri til Høyre har tatt livet av blokkuavhengigheten, mener Anne Enger Lahnstein. Det eksisterer nemlig ingen blokker lenger, ettersom Ap har vært villig til å samarbeide med Høyre for å komme i regjering.

Det gjenstår å se om det politiske bildet er blitt klarere når siste taler har sagt sitt i finansdebatten mandag kveld.

(NTB)