- KREVENDE KREDITOR: Venstre mener staten må inngå flere frivillige avtaler med sine skyldnere, i stedet for å «dukke dem under». Foto: Shutterstock / NTB scanpix
- KREVENDE KREDITOR: Venstre mener staten må inngå flere frivillige avtaler med sine skyldnere, i stedet for å «dukke dem under». Foto: Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Ut mot staten som kreditor

- Dukker folk under

Venstre-politiker Solveig Schytz frykter en økning i inkassosøker til høsten. Hun mener systemet må endres slik at staten ikke bli en verre kreditor enn de private.

Publisert

Venstre-politiker Solveig Schytz har rykket inn på Stortinget i justiskomiteen etter at Abid Raja ble innsatt som kulturminister.

Nå rykker hun ut i Dagbladet for å ta et oppgjør med den rollen staten spiller som kreditor.

- Jeg er veldig bekymret for at mange flere vil ha gjeldsproblemer etter denne våren. Mange permitterte har ikke fått utbetalt dagpenger, og jeg er redd mange har levd mye på kreditt. De som har hatt problemer allerede før krisa kan ha fått forsterket disse. Vi må ha et system som ikke legger stein til byrden for de som sliter, sier hun.

BEKYMRET FOR HØSTEN: Solveig Schytz Foto: Venstre
BEKYMRET FOR HØSTEN: Solveig Schytz Foto: Venstre Vis mer

Hun tror mange har kvidd seg for å søke forskudd fra Nav fordi de ikke vil ha staten som kreditor - selv om hun mener ordningen med å forskudd fra Nav virker å ha fungert bra.

- Dessverre oppleves staten som en mer krevende kreditor enn private. Deler av staten er ofte den vanskeligste å komme fram til frivillige avtaler med og har høyere gebyrer ved forsinket betaling. Vi mener vi må gjøre mer for å hjelpe dem som har gjeldsproblemer og gjøre mer for å hindre at folk får gjeldsproblemer. Staten må være villig til å inngå avtaler om frivillige gjeldsordninger på samme vilkår som private kreditorer, sier Schytz.

Sammen med flere andre Venstre-politikere, blant dem Terje Breivik fikk hun før sommerferien Venstres sentralstyre med seg til å vedta en uttalelse om dette.

Her sier de det enda tydeligere:

- Staten må bli en konstruktiv kreditor som hjelper folk med problemer. Ikke dukker dem under slik som i dag.

Forventer dobling

Schytz er ikke den eneste som frykter at corona-våren kan komme med tøffe ettervirkninger

Inkassoselskapet Lindorff sa i mai at de forventet mer enn en dobling inkassosakene til høsten som en konsekvens av de økonomiske problemene pandemien har medført. Det samme har Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum uttalt, ifølge DN.

Rett før sommerferien vedtok regjeringen å senke taket for hvor store gebyrer inkassobransjen kan kreve når de sender ut purringer og betalingsoppfordringer.

Gebyrene for purringer og inkassovarsler er redusert fra 70 til 35 kroner, og inkassosalærene for krav opp til 500 kroner er redusert fra 350 til 175 kroner.

Schytz mener det er bra, men vil gå lenger. Når både inkassoloven og en ny finansavtalelov skal på plass i høst, men det er viktige muligheter til å ta større grep.

- Venstre mener at vi må redusere gebyrer og salærer enda mer på de større kravene, der beløpet som går til inkasso er høyt. Disse kravene, og de høye gebyrene, skaper aller størst problemer for vanlige folk, sier Schytz.

Schytz viser til at kostnadene er mye større enn landene vi sammenlikner oss med.

- Høyeste inkassosalær i Norge er i dag 56 ganger høyere enn i Sverige, sier Schytz.

- Kappløp til namsmannen

Venstre foreslår å sette maksrenta på misligholdt gjeld til 9,5 prosent.

Venstre-politikeren tar også til orde for å gjøre noe med det hun kaller «kappløpet til namsmannen».

Hvis den som skylder penger ikke gjør opp for seg, kan namsmannen tvangsinndrive kravet eller gjennomføre tvangssalg.

- Kappløpet til namsmannen må stoppes: I dag er det førstemann til mølla for kreditorene, fordi det første kravet som sendes inn til namsmannen er det som kreves inn først, selv om skyldneren har mange andre krav som også er betalt for sent. Det gjør at inkassobyråene kan ha egeninteresse i å eskalere saken raskt, sier hun og viser til det svenske systemet.

- I Sverige er det isteden slik at namsmannen samlet opp krav mot en skyldner og det som kreves inn fordeles på de ulike kreditorene. Da er det mindre poeng å eskalere saken for å være først ute med å sende kravet til namsmannen, sier Venstre-politikeren.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer