Dukser som står til stryk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vi klarer ikke å slutte å forundre oss over hvor lav pris norske leger setter på sitt hode, sin ære og sin uavhengighet. De vet nemlig å sette høy pris på sitt arbeid. Norske leger har aldri lidd økonomisk nød, selv om det foran viktige lønnsforhandlinger kan virke slik. Men så har de da også, takket være sin monopolkunnskap om liv og helse, lyktes svært godt de seinere år. Lønnsoppgjøret i 1996 førte til lønnsøkninger på flere hundre tusen kroner. Det samme gjør innføringen av fastlegeordningen nå.
  • Like fullt lar de seg uhemmet sponse av legemiddelindustrien. Og det tilsynelatende uten tanke for hvor prinsipielt betenkelig det er. Ifølge Aftenposten er 250 av 350 norske leger som deltar på legekongressen i Durban i Sør-Afrika, sponset av legemiddelindustrien. Aldri tidligere har den norske deltakelsen ved en slik verdenskongress for allmennpraktikere vært høyere. Og sjelden har den vært lagt til et mer eksotisk sted. At kongressen har et faglig innhold, er det ingen tvil om. Men det er heller ingen tvil om at deltakelsen hadde vært lavere om hver enkelt lege eller deres arbeidsgiver skulle dekket alle kostnadene ved turen.
  • Den nære kontakten som nødvendigvis må eksistere mellom medisinsk fagpersonale og legemiddelindustrien, krever stor aktsomhet fra begge sider. Industrien har klare økonomiske interesser av å ftre legene med sin informasjon. Samfunnets årlige kostnader til legemidler har de siste fem åra økt fra 7 til 11 milliarder kroner. Legene har like åpenbare behov for slik kunnskap. Men det samfunnet de begge betjener, er avhengig av tiltro til at legenes anbefalinger utelukkende bygger på helsefaglige vurderinger. Denne tiltroen svekkes hver gang en norsk lege utnytter sin stilling til å motta personlige fordeler fra industrien. Som for eksempel en eksotisk opplevelse i Sør-Afrika.
  • Dette er forhold som ikke kan møtes med et regelverk. Det handler ikke om juss eller formaliteter, men om faglig og yrkesmessig integritet. Det forundrer oss at bevisstheten om dette er så lav blant yrkesutøvere som burde ha de beste forutsetninger for prinsipiell tenkning.