Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dundrende underskudd for Bellona

I fjor tapte Bellona hele egenkapitalen. Underskuddet ble mer enn ti ganger så stort som året før. Likevel fikk Bellona-leder Frederic Hauge et lån på 150.000 kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøstiftelsen holder til i et av Oslos hotteste strøk, har kontorer i Russland, Belgia og USA og reiser landet rundt for å aksjonere mot miljøkriminalitet. Men nå viser det seg at aktiviteten koster.

Både rettssaken mot Bellonas russiske medarbeider Aleksandr Nikitin og overgangen fra å bruke et eksternt selskap til å opprette egen annonseavdeling ble særdeles kostbare prosjekter for Bellona. Selv om miljøstiftelsen ikke vil ut med hvor mye de har brukt på Nikitin-saken, er det klart at advokatutgifter og hyppige Russland-reiser har kostet flere millioner kroner. Selv tilbrakte Hauge til sammen to og en halv måned i Russland i fjor.

Inntektene stupte

Det elendige fjorårsresultatet skyldes likevel først og fremst at annonseinntektene stupte.

- Det er noe av det jævligste jeg har vært med på. 45 prosent av inntektene våre kommer fra annonser. Da selskapet som solgte annonser ikke klarte å opprettholde sine forpliktelser, hadde vi ikke noe annet valg enn å overta dette selv, sier Hauge.

Inntektsnedgangen ble totalt på fem millioner kroner i fjor, og svikten i annonseinntektene sto for nesten halvparten. I tillegg fikk stiftelsen mindre i gaver og bidrag fra støttemedlemmer.

Millionunderskudd

Fjorårsregnskapene viser en negativ egenkapital på én million kroner, mens driften gikk med 1,6 millioner kroner i underskudd. Hadde det ikke vært for en ekstraordinær inntekt på to millioner, ville situasjonen vært enda verre. Det ordinære resultatet har et underskudd på 3,5 millioner kroner, og det er mer enn ti ganger så stort som året før.

Regnskapene ville imidlertid blitt enda verre om ikke Bellona samtidig hadde klart å bremse på utgiftene. Kostnadene ble redusert med to millioner kroner i fjor, blant annet fordi de ansatte frivillig gikk med på å kutte lønna med 20 prosent.

Bellona tjente også to millioner kroner på å selge lokalene sine på Grünerløkka i Oslo, etter først å ha kjøpt dem av Statsbygg for 23 millioner kroner.

Leiekontrakten som Bellona inngikk med Statsbygg i 1996 inneholdt nemlig en kjøpsopsjon som stiftelsen nå valgte å innfri. Kjøpesummen ble fastsatt samtidig med at leiekontrakten ble inngått.

Lån til Hauge

Men selv om økonomien var elendig, valgte stiftelsen å gi Bellona-leder Frederic Hauge et lån på 150000 kroner. Selv måtte stiftelsen bruke 400000 kroner av en dyr kassakreditt.

Hauge synes lånet er uproblematisk.

- Bellonas økonomi var dårlig, men det var min rg. I nøden må man gjøre slikt, og formelt sett er det er i orden. For å være ærlig synes jeg dette er en bagatell, sier Hauge.