Det er seint på natta, det kraftige regnværet har gitt seg, og fra det ene rommet på avsidesliggende Bates Motel lyser det i ei lampe.
Innenfor er den unge, vakre sekretæren Marion Crane nettopp kommet tilbake etter en foruroligende samtale med motellets eier, Norman Bates. Hun har tatt sitt livs viktigste beslutning og etter en lang og dramatisk dag, er hun omsider kommet til ro.
Etter å ha skyldt ned noen papirbiter i toalettet, lukker Marion baderomsdøra og går inn bak dusjforhenget. Men mens det varme vannet sildrer over henne, kommer en mørk skikkelse inn i rommet.
Forhenget rives til side, Marion snur seg rundt og begynner skrike.
Mafia, musikal og skrekk
Nylig kåret det amerikanske bransjebladet Variety for første gang tidenes 100 beste filmer.
Det prestisjetunge magasinet, som blant annet har gitt oss begrep som «showbiz», utformet lista på bakgrunn av filmtitler innsendt av over 30 Variety-kritikere, skribenter og redaktører.
«Vårt håp er at når du ser på filmene vi valgte, vil du se et utvalg som gjenspeiler den ufattelig omfattende, evig skiftende glansen av det film utgjør», skriver de i innledningen.
Samtidig inviteres leseren til å være uenig med lista, der mafiaeposet «Gudfaren» (1972) legger seg på tredjeplass. På andreplass finner vi filmmusikalen «Trollmannen fra Oz» (1939).
Tittelen «Tidenes beste film» går til Alfred Hitchcocks slasher-mesterverk «Psycho» (1960). Filmen har satt sterke spor i generasjoner av filmelskere, og ikke minst hos Hollywood-ikonet Janet Leigh som aldri våget å dusje igjen.
Avslørte dramatisk hemmelighet
«Lurte» publikum
I et intervju med BBC-programmet «Talking Pictures» i 2000, fortalte Leigh om innspillingen av scenen som er ansett som blant filmhistoriens mest berømte.
- Folk sverger at de så kniven gå inn i kroppen og at blod sprutet ut. Men det gjør de ikke. Mens kniven – og musikken - hogger til, klippes det raskt til nærbilde av magen eller et lem. Men du ser aldri kniven gå inn.
VIDEO:
Ifølge stjerna – som gikk bort i 2004, 77 år gammel - var det ikke vanskelig å spille vettskremt.
- For det første var det jo noen som spilte morderen. Og så var det en kniv. Riktignok var den ikke ekte, men likevel, forklarer Leigh før hun utdyper:
- Bare tenk deg hvordan det ville være å oppleve at noe slikt kom mot deg. Det skal ikke så mye fantasi til for å bli oppslukt av frykt, vanvidd og fullstendig redsel.
Nazi-dramatikk i kulissene
Aldri igjen
Da «Haisommer» kom sommeren 1975, sørget den for at mange sluttet å bade i havet. På samme måte skal «Psycho» 15 år tidligere ha skremt folk til å droppe dusjen. Ikke minst gjaldt det for «drapsofferet» selv.
- Det er smertefullt, kommenterte Leigh til Talking Pictures-programleder Mark Coussins mens hun så øyeblikket da hun blir drept i dusjen.
Leigh forklarte at det var ikke innspillingen i seg selv som gjorde utslaget, men da hun seinere så seg selv i den ferdige filmen.
- Da innså jeg hvor fullstendig forsvarsløs man er. Tenk på det, vannet går, du kan ikke høre, du kan ikke se fordi forhenget eller døra eller hva som helst er der, og du er naken - du er forsvarsløs, sa hun alvorlig før hun avsluttet:
- Så hvorfor skulle jeg sette meg selv i den posisjonen igjen?
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
