COLUMBINE: Tirsdag 20. april 1999 gikk 18 år gamle Eric David Harris og 17 år gamle Dylan Bennet Klebold inn på Columbine High School i delstaten Colorado. Bevæpnet med eksplosiver, hagler, en rifle og en pistol tok de livet av 12 av sine medelever og en lærer. 24 personer ble skadet før de to guttene skjøt seg selv. Foto AP / NTB Scanpix
COLUMBINE: Tirsdag 20. april 1999 gikk 18 år gamle Eric David Harris og 17 år gamle Dylan Bennet Klebold inn på Columbine High School i delstaten Colorado. Bevæpnet med eksplosiver, hagler, en rifle og en pistol tok de livet av 12 av sine medelever og en lærer. 24 personer ble skadet før de to guttene skjøt seg selv. Foto AP / NTB ScanpixVis mer

Dylan (17) skrev skolestil om en skolemassakre. Under ett år senere satte han fantasien ut i livet

- Jeg vil alltid bli husket som kvinnen som oppdro en morder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tirsdag 20. april 1999 gikk 18 år gamle Eric David Harris og 17 år gamle Dylan Bennet Klebold inn på Columbine High School i delstaten Colorado. Bevæpnet med eksplosiver, hagler, en rifle og en pistol tok de livet av 12 av sine medelever og en lærer. 24 personer ble skadet før de to guttene skjøt seg selv.

Saken rystet USA som den verste skoleskytingen på over 30 år, og mange stilte seg spørsmålene: Hvordan kunne dette skje? Kunne de to tenåringene vært stoppet? Var det ingen faresignaler?

Nå redegjør moren til Dylan, Sue Klebold, for mye av dette i en ny bok: «A Mother's Reckoning».

- Jeg vil alltid bli husket som kvinnen som oppdro en morder, sier hun.

- Undervurderte smerten Hun går ifølge Washington Post hele sønnens 17-årige liv etter i sømmene for å finne ut om det var noen tegn på det som skulle komme.

Hun forteller om barndommen til sønnen. Hvordan han var enkel å oppdra og en glede å være rundt. Han elsket lego og origami, var med i skolens program for spesielt begavede elever og opererte lydutstyr på skolenes forestillinger.

Det var først da han begynte på videregående at problemene dukket opp. Han ble arrestert for å stjele elektronikk, han sa opp jobben sin på en pizzarestaurant og han ble stadig mer irritabel og umotivert. Han tilbragte også stadig mer tid sammen med Eric Harris.

NOTATER: Seks måneder etter angrepene fikk familien til Dylan Klebold innsikt i materialet politiet hadde beslaglagt. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix
NOTATER: Seks måneder etter angrepene fikk familien til Dylan Klebold innsikt i materialet politiet hadde beslaglagt. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix Vis mer

- Vi undervurderte hvor alvorlig og hvor dyptliggende smerten han følte var, og hvor langt han var villig til å gå for å få den til å forsvinne, skriver hun.

Legger skylda på kameraten Omlag seks måneder etter massakren, viste politiet nytt materiale for Klebold-familien. Det var dagbøker, notater og videosnutter de to guttene hadde laget i tiden før de grusomme formiddagstimene 20. april.

Sue skriver at hun alltid har ment at sønnen var ansvarlig for sine handlinger, men at hun ikke lenger mener han ene og alene er ansvarlig for det som skjedde. Noe av årsaken til det ligger nettopp i dette materialet.

- I flere år etter angrepene jobbet jeg med å ikke legge skylda på Eric for at Dylan ble involvert. Men etter at jeg har lært mer om psykopati og personligshetsforstyrrelser, har jeg endret mening. Volden og hatet som kan leses av sidene i Erics dagbok er så mørkt at det nesten ikke kan leses.

Tegn på depresjon Likevel var det noen faretegn hun i ettertid ser at hun og ektemannen burde reagert på. En lærer ved skolen hadde blant annet kontaktet henne om en stil Dylan hadde levert som ble betegnet som «forstyrrende». De spurte sønnen, men fulgte aldri opp.

Først ett år etter skytinga leste hun den. Den handlet om en mann, kledd i svart, som drepte alle de populære barna på skolen. Hun er klar på at hun ikke er uten skyld selv, men at det ikke er fordi hun ikke brydde seg eller er et dårlig menneske. Hun visste rett og slett ikke.

- Dylan viste tegn på depresjon. Dersom vi hadde visst hva disse kjennetegnene var, tror jeg vi kunne hindret massakren, skriver hun.

Ba for at sønnen var død Sue husker, da hun fikk beskjed om at sønnen hadde vært involvert i skoleskytinga, at hun ba for at Dylan også var død. At det ville være en form for nåde i all grusomheten.

Hun erindrer turen til likhuset for å identifisere den 17 år gamle gutten. At de valgte kremering fordi et gravsted garantert ville blitt skjendet. Hvordan hun brøt fullstendig sammen da hun for første gang satte sine bein i biblioteket sønnen tok sitt eget liv.

DYLAN: Sue Klebold har gått hele sønnens 17-årige liv etter i sømmene for å finne ut om det var noen tegn på det som skulle komme. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix
DYLAN: Sue Klebold har gått hele sønnens 17-årige liv etter i sømmene for å finne ut om det var noen tegn på det som skulle komme. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix Vis mer

Columbine er fortsatt regnet som den tredje verste skolemassakren i USA gjennom tidene etter Sandy Hook-massakren i 2012 der 28 personer mistet livet, og Viginia Tech der Seung-Hui Cho skjøt og drepte 32 personer før han tok sitt eget liv.

KUNNE VÆRT UNNGÅTT: - Dylan viste tegn på depresjon. Dersom vi hadde visst hva disse kjennetegnene var, tror jeg vi kunne hindret massakren, skriver Sue Klebold. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: - Dylan viste tegn på depresjon. Dersom vi hadde visst hva disse kjennetegnene var, tror jeg vi kunne hindret massakren, skriver Sue Klebold. Foto: Xposure Photos / NTB Scanpix Vis mer