Dylans dass

Bob Dylan har i snart 50 år vært verdens fremste protestsanger mot krig og urett. Men hva skjer når klager rettes mot ham selv?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dylans naboer klager på vond lukt fra eiendommen hans på en klippetopp i Malibu, med utsikt over Stillehavet. Noen naboer har satt opp enorme vifter på sine eiendommer for å blåse bort lukta fra Dylan, men uten å ha lykkes helt.

Lukta kommer åpenbart fra noen transportable toaletter som benyttes av Dylans sikkerhetsvakter som oppholder seg på eiendommen dag og natt. De blå toalettene står bak en container foran et nettinggjerde som markerer grensa for Dylans eiendom. En av naboene sier til Los Angeles Times at deler av hans hus ikke er mulig å oppholde seg i på grunn av stanken, og at hans åtte år gamle sønn er blitt syk av lukta. Han har anmeldt saken til politiet, og sier at familien føler seg «omsluttet av dritt», verre sannsynligvis enn på «Maggies farm» (1965).

– Det startet i september, og nå kan jeg ikke gå ut foran huset uten å bli kvalm, sier naboen.

Dylan har så langt vendt det døve øret til protestene. Åpenbart er det slik at «The Times They Are a-Changin’» (1964) for den gamle protestsangeren. Politiet har heller ikke kommet noen vei. I januar ble en konstabel sendt ut til eiendommen for å inspisere og lukte, men ble vist bort av sikkerhetsvaktene, beskyldt for ulovlig inntrenging og trusler om å saksøke myndighetene i Los Angeles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her får vi nok se «Another Side of Bob Dylan» (1964) enn den varmhjertede krigsmotstanderen, som omgir seg med sikkerhetsvakter like tøffe som «Pat Garret & Billy the Kid» (1973). Dette er imidlertid ikke første gang hans Malibu eiendom, (en av de dyreste i hele California), er i myndighetenes søkelys.

I 1989 forlangte bygningsmyndighetene i Los Angeles at et vakthus han hadde satt opp ikke kunne tas i bruk fordi det var utilgjengelig for bevegelseshemmede. Tillatelsen kom likevel etter at Dylan skriftlig hadde forpliktet seg til «ikke å ansette noen personer som er bevegelseshemmet». Mange vil nok synes at det var et uventet «Self Portrait» (1970) av Dylan.

Så langt er saken uløst, og verken Dylan eller hans agent eller talsmann har vært villige til å kommentere saken. Hvordan det kommer til å ende er umulig å si. «The Answer is Blowing in the Wind» (1963). Kanskje må Dylan og naboene være «Together Trough Life» (kommer i april i år) med lukta.

Kanskje blir det så galt at saken ikke løses før Dylan er «Knockin’ on Heaven’s Door». Da innser han kanskje at det hele var «Mixed-Up Confusion» (1962) og at det var dumt å være «A Fool Such as I» (1973).

Uansett, denne krangelen er absolutt ikke av «The Best of Bob Dylan» (2005).