Dype kløfter på klimatoppmøtet

Miljøministre fra hele verden jobber desperat for å få i gang de fastlåste klimaforhandlingene før statslederne kommer til byen.

PÅ VEI: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til klimaforhandlingene i København onsdag. Under innspurten skal verdens ledere forsøke å lande en avtale som for øyeblikket er langt unna noen løsning.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix
PÅ VEI: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til klimaforhandlingene i København onsdag. Under innspurten skal verdens ledere forsøke å lande en avtale som for øyeblikket er langt unna noen løsning. Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

||| Et nytt utkast til erklæring som ble lagt fram tirsdag mangler konkrete tall på de viktigste stridspunktene:

Konkrete utslippskutt for de rike landene og finansiering av klimatiltak i sårbare utviklingsland. Utkastet inneholder heller ikke noe tallfestet langsiktig mål for utslippsreduksjoner, ifølge AFP.


Mens forhandlingene til nå i hovedsak er ført av embetsmenn og diplomater, har nå miljøvernministrene overtatt stafettpinnen. De må regne med å jobbe lange dager og netter for å redusere motsetningene før stats- og regjeringssjefene skal overta innspurten fra torsdag, og få inn konkrete tall på de tomme plassene i utkastet.


- Tida renner ut

- Rike og fattige land må slutte å legge skylda på hverandre, og legge mer ambisiøse mål på bordet, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon til AP i København tirsdag.

Han advarte om at tida er i ferd med å renne ut, og manet forhandlerne til få unna uenigheter.

- Dersom alt overlates til topplederne i siste øyeblikk, risikerer vi en svak avtale eller ingen avtale i det hele tatt. Og det vil være et feilslag med potensielt katastrofale konsekvenser, sa Ban.


Tidlig ankomstNoen av topplederne har framskyndet avreisen til København, for å få mer tyngde i forhandlingene. Blant dem er Storbritannias statsminister Gordon Brown og Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva.


Statsminister Jens Stoltenberg reiser til klimatoppmøtet onsdag.


Store motsetninger

Rundt 120 stats- og regjeringssjefer er ventet til avslutningen av toppmøtet fredag, som er blitt omtalt som etterkrigstidens viktigste toppmøte.

Men faren for sammenbrudd er fortsatt overhengende, med store motsetninger og mye mistillit særlig mellom fattige og rike land. Utviklingsland boikottet mandag forhandlingene i flere timer i protest mot det de mener er altfor svake og uforpliktende mål fra de rike landene.


KritiskForsker Steffen Kallbekken, som er tilknyttet CICERO senter for klimaforskning, er kritisk til u-landenes strategi.

- Det er ikke særlig konstruktivt å blokkere samtalene, sier Kallbekken, som samtidig understreker at mange av de fattige landenes krav i utgangspunktet er legitime.

Utviklingslandene krever at industrilandene kutter sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå.

De setter seg også beinhardt imot å skrote Kyotoavtalen til fordel for en helt ny avtale, som de frykter blir mindre forpliktende for industrilandene.


USA mot Kina

Forhandlingene er også preget av harde verbale konfrontasjoner mellom USA og Kina.

Kina beskylder USA for «skitne triks», mens USA forlanger internasjonal kontroll for å sikre at Kina gjør det de har lovet og reduserer veksten i CO2-utslippene.

Kina anklager på sin side de rike landene for å gå tilbake på forpliktelser om å bekjempe klimaforandringer. Kinesiske myndigheter advarte samtidig tirsdag om at klimatoppmøtet i København nå er i en kritisk fase.

(NTB)


Klimaendringer

• FNs klimapanel (IPCC) anslår at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige med mellom 1,1 og 6,4 grader i løpet av dette århundret. Mest sannsynlig vil økningen ligge mellom 1,8 og 4 grader.

• Noen steder kan den lokale temperaturøkningen bli mye større enn det globale gjennomsnittet. Klimaendringene påvirker dessuten nedbør, vindforhold og issmelting i Arktis, Himalaya og deler av Antarktis.

• Issmeltingen kan få havet til å stige mellom 20 og 60 centimeter dette århundret, ifølge IPCC. Nyere forskningsrapporter tyder på at vannstanden kan øke opptil 1 meter.

• Det ventes mindre nedbør i Sør-Europa, Mellom-Amerika, deler av Australia samt de nordligste og sørligste delene av Afrika. I Nord-Europa, Russland og Canada vil det trolig bli mer nedbør om vinteren.

• Klimaendringene øker risikoen for både tørke og flom. Vannmangel kan gå ut over matproduksjonen i mange utviklingsland. Rike land i nord kan derimot få bedre jordbruksforhold hvis temperaturen ikke stiger for mye.

• Det er frykt for at den globale oppvarmingen kan utløse plutselige forandringer i klimasystemet og forsterke endringer som finner sted i utgangspunktet. Forskere understreker imidlertid at det er mye de ikke vet om disse såkalte vippepunktene.

• En betydelig andel av verdens dyre- og plantearter kan bli mer utsatt for utryddelse som følge av den globale oppvarmingen. Fisk og andre arter i havet kan dessuten få dårligere livsvilkår fordi menneskelige CO2-utslipp gjør havvannet surere.

Kilder: FNs klimapanel (IPCC), Cicero, NTB

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer