Dyr revolusjon

Er det så farlig med hermetikkaviser når du har Internett?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter et par avisfrie dager på hytta styrter familien ned til bygda for å kjøpe påskeaftens nye utgaver av tabloider og alt annet som smaker av trykksverte. Det demper ikke avishungeren at vi har vært online 24 timer i døgnet, Dagsnytt har oppdatert verden hver time og Dagsrevyen har oppsummert nyhetsdøgnet hver kveld. Kanskje gjør det også noe med psyken å sitte innestengt med storfamilien i tett snødrev et par døgn. Da synes ei ny avis god å klamre seg til etter at de gamle er gjennomleste.

Men lyset slukner i øynene når leserne får vite at produktet de har mellom hendene er ferdiglaget lenge før de dro til fjells, og før den siste avisa de kjøpte. Nyheter skal ikke bare være nyheter, de skal være ferske nyheter. Hermetikkavisene blir trykket i et nyhetsmessig limbo uten holdepunkter i det nyhetsdøgnet etermediene rammer inn.

Det er selvfølgelig gammeldags i 2008 med avisfrie dager og hermetikkaviser, men Internett har ennå ikke revolusjonert nyhetstilfanget slik det ble spådd for noen år siden, ifølge den årlige rapporten fra amerikanske Excellence in Journalism. Både medieeksperter og lesere ventet at Internett skulle føre til en demokratisering i form av nye stemmer, andre kilder og vinklinger og simpelthen flere nyheter. Blogger og uavhengig journalistikk skulle gjøre tradisjonell nyhetsjournalistikk til gammelt nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har ikke skjedd, i hvert fall ikke i verdens største nyhetsmarked, ifølge den omfattende og anerkjente situasjonsrapporten, som hvert år gjør opp status for medienes utvikling. Tvert imot viser undersøkelsen at Internett har medført et smalere nyhetstilfang. Det skyldes blant annet at de fleste nettaviser reproduserer nyheter fra andre nettsteder og nyhetskilder. Dermed blir nyhetsbildet en resirkulering av døgnets toppsaker, ispedd nyheter fra de største nyhetsbyråene og noen egenproduserte saker som gjerne er ledet ut av dagens overskrifter. Som et typisk eksempel nevnes avsløringen av New York-guvernør Eliot Spitzers forhold til en prostituert, en historie som etter at den sprakk på New York Posts nettsider tok over nyhetsbildet i flere dager, ikke bare i USA.

Ikke overraskende dominerte to nyhetssaker det amerikanske mediebildet i fjor, krigen i Irak og nominasjonskampen foran presidentvalget. De to alene utgjorde en fjerdedel av nyhetsdekningen. Trekker man også fra nyheter om Iran og Pakistan, utgjør resten av verden bare seks prosent av nyhetsdekningen i USA. Ferske tall for norske medier fins ikke, men lite tyder på at vi er blitt merkbart mer utadvendte de senere åra.

En forklaring på den negative utviklingen er den dramatiske tilbakegangen for papiraviser og de nasjonale tv-selskapene. Dermed forsvinner inntektene som finansierer den kostbare og ressurskrevende nyhetsjournalistikken. Bemanningen reduseres, og selv i de største nyhetskanalene presses toppjournalister til å jobbe mer og raskere. NBC News’ nye kveldsanker, David Gregory, skal for eksempel fortsette i jobben som korrespondent til Det hvite hus, tidligere to av de mest prestisjefylte jobbene i amerikansk journalistikk.

Derfor konkluderer årets medierapport, som den har gjort i flere år, at den store utfordringen for nyhetsjournalistikken er å tjene penger på den. Det vil i praksis si at nettavisene må skaffe seg et større inntektsgrunnlag. Revolusjonen må lønne seg for å lykkes.