Dyre hytter - dårlig smak

Det ene kongsgården etter den andre reiser seg i fjellet. Hyttekommunene fryder seg over kjendisene og pengefolkets inntog, mens arkitekter og politikere raser mot manglende byggeskikk. - Vandalisme av landskapet, hevder fagfolket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Når alle skal ha sitt eget slott med en privat setervoll foran og være kongen på haugen, er det nødt til å gå galt. Hytter skal tilpasses landskapet, men i populære utbyggingsområder som Hafjell, Skåbu og Gålå i Gudbrandsdal og Hovden i Setesdal er det landskapet som tilpasses hyttene, sier sivilarkitekt Willy Sveen i Lillehammer. Trenden med luksuriøse fjellboliger og konsekvensene var tema for en stor konferanse arrangert av Det Kgl. Selskap for Norges Vel før helga. Her la Sveen fram grelle eksempler på hytte-vandalismen.

Hafjell snauhogd

Om kjendisenes populære vintersted, Hafjell i Øyer, sier han:

- Her er skoglia nærmest snauhogd for at færrest mulig trær skal skygge for utsikten. Det er gravd ut skråinger i bakkant av tomtene og fylt opp i forkant, slik at hver får sin hylle å plassere hytta på. Sammen med skjæring og fylling fra veien og grøftegraving for vei, vann og TV-kabler - og vei inn til hver hytte, skaper dette store sår i landskapet, sier Sveen. Men hytteeiere bryr seg kanskje ikke så mye om det, siden de stort sett er der om vinteren når det stygge landskapet er dekket av snø.

Må bli strengere

Arkitekten mener både kommunene og den enkelte hytteeier må begynne å tenke på byggeskikk, og ikke tro det er nok med torv på taket. Det må strengere regler til, og de må følges og gjelde for alle, mener Sveen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han får helhjertet støtte fra leder av Norsk Form, Peter Butenschøn, og fra Krfs estetikk-talsmann i kulturkomiteen, Ola T. Lånke:

- Dette er et område hvor det er behov for å gjøre noe. Mange kommuner mangler kompetanse for å vurdere konsekvensen av hytteutbyggingen, sier Lånke.

- Kommunene må engasjere landskapsarkitekter, foreta sårbarhetsanalyser og tenke seg nøye om hvor de anlegger hytteområder. Og det må nok sterkere grad av oppfølging og kontroll til, sier Butenschøn.

Røkke og Gjelsten

I disse dager er Bjørn Rune og Solveig Gjelstens 900-kvadratmeters hytteparadis i Hafjell klar for innflytting. Anlegget ligger noenlunde harmonisk og ganske skjult i relativt flatt terreng, med trær rundt. Da framholdes tobakkskongens Johan H. Andresens høyt ruvende hytteslott som et større inngrep i landskapet.

Sp-ordfører i Øyer Rigmor Aarøe Spiten, som selv er fra Molde, har måttet tåle kritikk for å være altfor kjendis-vennlig og la rikfolkene ture fram som de vil i Hafjell.

- Men Hafjellområdet var ikke særlig attraktivt som naturområde for bygdefolket. Utbyggingen irriterer ikke oss, vi er glade for de mange arbeidsplassene hyttebyggingen har gitt oss, sier Spiten til Dagbladet. Hun synes det bygges mange lekre hytter, og ønsker ekteparet Gjelsten hjertelig velkommen til bygda.

Men i Oppdal er det allerede bråk rundt Kjell Inge Røkkes 1800 kvadratmeter store slektsgård, som vil ruve svært i terrenget. Naboene har klaget, og i slutten av måneden skal kommunestyret behandle saken.