TRYGGE NÅ: Knerten og Viper, som skal være pensjonerte huskyer, er omplassert i nye hjem nå, etter at Mattilsynet grep inn. Politiet vil imidlertid ikke straffe mannen, fordi han uansett straffes for andre ting. Det reagerer Dyrebeskyttelsen på. Foto: Dyrebeskyttelsen.
TRYGGE NÅ: Knerten og Viper, som skal være pensjonerte huskyer, er omplassert i nye hjem nå, etter at Mattilsynet grep inn. Politiet vil imidlertid ikke straffe mannen, fordi han uansett straffes for andre ting. Det reagerer Dyrebeskyttelsen på. Foto: Dyrebeskyttelsen.Vis mer

Dyrebeskyttelsen sier de så med egne øyne at eieren sparket og slo Knerten (5) og Viper (10). Likevel henlegges saken

Skyldes «prosessøkonomiske hensyn», sier politiet. Dyrebeskyttelsen raser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Saken startet i mai i fjor, da en bekymringsmelding kom inn til Dyrebeskyttelsen i Kongsberg. Beskjeden gikk ut på at to huskyer - en tispe og en hann -  sto bundet under uverdige forhold i hagen til en mann i kommunen.

Der skal de ha vært kraftig avmagret da Dyrebeskyttelsen kom til stedet. Leder Hannah Jensen Nesse beskriver situasjonen som dramatisk.

- De hadde verken for eller vann, og sto bundet utendørs uten ly for vær og vind. Tispa skulle ha valper og var bare skinn og bein, sier Nesse til lokalavisa Laagendalsposten, som først omtalte saken.

Dyrebeskyttelsen møtte hundeeieren da de dro til stedet for å undersøke hundenes boforhold. Da skal han ha blitt svært sint.

- Mens Dyrebeskyttelsen var der, sparket og slo han begge hunder, og den dag i dag ser vi at de kryper sammen når man løfter hånden eller tar på seg jakka for fort. Det gjør ikke hunder som ikke er blitt slått, sier Nesse til Dagbladet.

Anmeldte Dyrebeskyttelsen  valgte å anmelde mannen for både vanstell og vold mot hundene, og varslet  Mattilsynet, som sørget for å omplassere de to dyrene.

Deretter skal det ha gått åtte måneder før de hørte fra politiet.

- Til slutt fikk vi beskjed om at saken ble henlagt av prosessøkonomiske årsaker, og jeg ga beskjed om at vi ville anke. Da fikk vi beskjed om at det ikke var så lurt, og at «vi måtte ikke sammenligne mennesker og dyr her», sier Nesse til Dagbladet.

Hun er oppgitt over det hun mener er en slett jobb fra politiet, og beskylder dem for å ikke ta saken alvorlig.

- Jeg synes det er skremmende. På politiet.no står det at de skal bruke mer penger og ressurser på å hjelpe dyr, og på å samarbeide med Mattilsynet. Istedet gjør de det stikk motsatte, sier Nesse.

Jobbet med stor sak Grunnen til henleggelsen skal være at mannen var tiltalt i saker som omfattet helt andre forhold. Politiet jobbet med en omfattende rettssak med hele 28 vitner, hvor hundeieren ifølge politiet var tiltalt for alt fra fyllekjøring til vinningskriminalitet og narkotika.

Politiet ville ikke utsette denne saken for å få med forholdet om den påståtte hundemishandlingen. Nesse mener avgjørelsen er kritikkverdig:

- Hundene er ødelagt for resten av livet, og da burde han få straff for det. Om de så bare hadde gitt ham en bot på 500 kr, kunne de da ha tatt fra ham retten til å eie dyr i framtida. Nå kan han bare få seg nye hunder når han kommer ut av fengsel, sier hun.

- Ikke uskyldig Politiadvokat Ingunn Hodne ved Sør-Øst Politidistrikt står for avgjørelsen.

- Vår vurdering går på hvorvidt det er prosessøkonomisk forsvarlig å utsette en større hovedforhandling. Da ser vi på om det gjør noen forskjell straffeutmålingsmessig, og det vurderte vi at det ikke gjorde, sier advokaten til Dagbladet.

- Det betyr ikke at mannen er uskyldig, men vi registrerer at dyrene er fratatt eieren og at de har kommet til gode hjem, sier hun til Laagendalsposten.

- I teorien kan han nå bare kjøpe seg nye hunder når han kommer ut fra fengsel?

- Ja, men det kan han i teorien også hvis han så blir fradømt retten til å ha dyr, for kontrollmulighetene er ikke veldig gode. Nå skal Statsadvokaten uansett se på saken, så får vi se om de er enig med meg, sier Hodne.

Tror dyrepoliti ville tatt den Jensen Nesse i Dyrebeskyttelsen tror utfallet av saken ville blitt annerledes om man hadde hatt et eget dyrepoliti i regionen, slik Venstre i går foreslo at man burde ha i hele landet.

- Da er det mennesker som jobber med det som som kanskje har større interesse for dyr, forklarer hun.

Dyrepoliti testes nå ut som en prøveordning i enkelte politidistrikt, men kan utvides til å omfatte hele landet hvis ordningen blir en suksess og politikerne prioriterer det. 

Unge Venstre som var pådriveren for å få det innført på Venstre-landsmøtet. Leder Tord Hustveit vil ikke kommentere denne saken spesielt, men sier det er viktig at man har folk med en dyreinngang i politiet.

- Det er viktig at folk som driver med dyremishandling, ikke får fortsette med det.  Det er ingen selvfølge at man ville unngått dette ved å ha dyrepoliti, men det er et godt eksempel på at folk som driver med dyremishandling også gjerne gjør andre ting, sier han til Dagbladet.