Dyrere bryllup for «ikke-medlemmer»

Å melde seg ut av statskirken kan koste deg dyrt dersom kirkeskatt innføres. Tjenester du i dag får gratis, vil koste deg tusenvis av kroner dersom du ikke er medlem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bryllup, barnedåp, begravelse og sjelesorg har hittil vært gratis også for ikke-medlemmer av statskirken.

- Denne fordelen vil nok forsvinne dersom det innføres kirkeskatt, sier Kirkerådets formann, Oddbjørn Evenshaug.

Kirkerådet diskuterer nå om Kirkens inntekter bør beregnes som en medlemskontingent på rundt en prosent av av inntekten, der de som ikke betaler heller ikke skal få benytte Kirkens tjenester.

Evenshaug ser for seg en ordning der Kirken selger tjenester hvis kunden ikke er medlem.

Dyrt

Ønsker du rituelle handlinger utført av Kirken må du ut med flere tusen kroner mer enn i dag, viser beregninger Dagbladet har utført.

  • Bryllup med prest, organist, kirketjener, forberedelsessamtale og andre kostnader som stearinlys, oppvarming og vask vil fort komme opp i fire tusen kroner uten fortjeneste. Har du vært gift før, må du påregne lengre samtaletid.
  • Begravelse krever de samme forberedelsene og personell, i tillegg beregnes noe lengre tid til samtale og jordfestelse. Prisen blir ca fem tusen kroner.
  • Barnedåp innebærer stordriftsfordeler når flere barn døpes samtidig og dette skjer under en ordinær gudstjeneste. Pris: ca fem hundre kroner.
  • Sjelesorg beregnes til 150 kroner timen pluss arbeidsgiveravgift og eventuelt merverdiavgift.

Åpen kirke

Kirkerådet har ikke diskutert hvordan en betalingstjeneste eventuelt skal administreres.

Det er heller ikke avklart hvem som må være medlem for at tjenestene skal være gratis. Om medlemskapet gjelder avdøde, pårørende, brud eller brudgom kan altså få økonomiske konsekvenser.

Selv om prestene formelt sett har rett til å avvise ikke-medlemmer, lar dette seg ikke gjøre i praksis, sier de prestene Dagbladet har vært i kontakt med. Det blir en konflikt mellom en åpen kirke og en medlemsbasert tjenesteyting. De er heller ikke særlig positive til å administrere salg av rituelle handlinger.

Uavklart

Det er flere ulike modeller som skal drøftes før det legges fram et forslag til finansiering av Kirkens tjenester og eiendomsmasse.

- Det viktigste er at Kirken selv får større innflytelse i økonomiske spørsmål, sier Oddbjørn Evenshaug. Med dagens kirkelige aktivitet vil en kirkeskatt være i underkant av åtte hundre kroner pr medlem og Evenshaug tror ikke det er mange som kommer til å melde seg ut av statskirken for å spare disse pengene. En annen modell som skal diskuteres er en tvungen livssynsskatt der skatteyteren over selvangivelsen bestemmer hvilket trossamfunn som skal få pengene.