Dyrere mat? Ja takk!

Egg ene skal verpes av «lykkelige» høner. Kaffen skal være «rettferdig», og gulrota kan gjerne være krokete så lenge den bare er gjødslet på «naturlig» vis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1. JULI BLE matmomsen halvert og norsk mat billigere. Samtidig er stadig flere bevisste forbrukere villige til å betale mer for maten - forutsatt at den er «økologisk» og «etisk».

- Jeg er glad i dyr, og skulle ønske alle verdens høner var frittgående. Selv om jeg innerst inne vet at «frittgående» høner ikke går fritt og at jeg sannsynligvis blir lurt av smarte markedsførere, kjøper jeg heller de dyrere eggene enn billigere egg fra burhøns, sier Erling Dokk Holm.

Medredaktøren av boka «Varene tar makten» er ikke alene.

Etter at plantevernmidler, kunstgjødsel og kraftftr har fått skikkelig sving på den industrialiserte matproduksjonen, er matmangel ikke lenger er et problem i Vesten.

Selv om det knapt blir produsert, selv om det er dyrt og selv om det knapt er å få tak i her i landet, er «økologisk» og «etisk» mat på vei inn i norsk matkultur - om enn i langt seinere takt enn i våre naboland.

ØKOLOGISK DRIFT SKAL bli en ny nisje i norsk landbruk. I dag utgjør den en forsvinnende liten del av det totale landbruket. Og det lille som dyrkes økologisk, omsettes ikke nødvendigvis som økologisk vare, fordi distribusjonen er for dårlig.

Landbruksministeren vil at ti prosent av landbruket skal drives etter økologiske prinsipper innen 2010, mot to prosent i dag. Derfor legger Bjarne Håkon Hanssen økologiske føringer både på landbruksoppgjør og overføringer.

- Tull, mener professor emeritus Erling Strand fra Landbrukshøgskolen på Ås.

- Dette handler om overtro. Man aksepterer ikke naturvitenskapelige innsikter for matvareproduksjon. Man produserer langt mindre mat for langt høyere pris, både for samfunnet og den enkelte forbruker. I tillegg er det bare tøv at denne produksjonsmåten skulle være mer miljøvennlig, mener Strand.

For uten tilførsel av tilstrekkelige næringsstoffer gjennom gjødsel, blir jorda, ifølge Strand, over tid utarmet. Og når det vesle som produseres av økologisk mat må fraktes over store avstander, er ikke det særlig miljøvennlig.

- Det er ikke lett å se noen positiv helhet ved en driftsform som krever større ressurser, er årsak til større mengder forurensning, gir dyrere mat og som reduserer landets sjølforsyning med mat, sier Strand.

FORSKJELLEN mellom økologisk og annen mat ligger framfor alt i produksjonsmåten, og ikke så mye i selve produktene. Man bruker ikke sprøytemidler eller kunstgjødsel og baserer seg på en økologisk helhetstankegang. Men hva som er forskjellen på en økologisk og en «vanlig» gulrot er det ikke så lett å få svar på.

Mange går nok rundt og tror at økologisk mat er sunnere, mindre giftig og smaker bedre enn «vanlig» mat. Men så langt mangler det entydig vitenskapelig belegg for en slik tro.

- Økologiske matvarer er ennå ikke like grundig analysert som vanlige matvarer. En del økomat kan inneholde litt mer c-vitaminer og litt mindre nitrat. Men vi vet ikke om økomat faktisk smaker bedre, sier seniorforsker Gunnar Bengtsson ved Matforsk.

- Og selv om vi i økomaten unngår rester av plantevernmidler, vet vi ikke hvor mye «naturlige» giftstoffer som finnes i økomaten, sier Bengtsson. Han legger vekt på etikken i produksjonssystemet som det store poenget med økologisk mat.

- SELV OM DET ER VANSKELIG å bevise at økomat er sunnere enn vanlig mat, betaler folk for en annen type jordbruk. Man overfører landbrukspolitikken til individene, til forbrukerne. De må ta politiske valg i butikken og melde seg inn i et symbolunivers der de viser at de tar ansvar både for omgivelsene og seg selv gjennom å handle økologisk og etisk mat, sier Erling Dokk Holm.

Og uansett om vanlig mat er farlig eller ei, mener Dokk Holm at man i hvert fall eliminerer risikoen for at den kan være farlig gjennom å handle økologisk.

- Jeg betaler en forsikring mot de potensielle farene ved sprøytemidler når jeg kjøper økologiske tomater til dobbel pris, sier Dokk Holm.

- Er ikke dette den ultimate luksus for velstående og vellykkede mennesker i Vesten; vi er så tjukke, mette og rike at vi kan jåle oss til med økologiske tomater, kyllinger på tunet og rettferdig kaffe?

- Det er en polemisk og interessant påstand, men den er for negativ. Man må respektere folks eget ønske om å leve slik de selv oppfatter som reint og i pakt med naturen, sier Dokk Holm.

Han ser likevel et mulig klasseskille på matfronten, mellom de som har pengene og kunnskapen til å handle etisk og ernæringsmessig rett og de som ikke har det.

- I USA er det de fattige som er feite. Før var det stas å være tjukk. Nå er det lavstatus. De rike og bevisste spiser sunt og holder kroppen i form, sier Dokk Holm.

DOKK HOLM MENER fokuset på økomat er del av en bevegelse for et mer økologisk og balansert samfunn.

- Kanskje er det bare tull, men man føler seg altså assosiert med de gode menneskene, sier Dokk Holm.

Han mener ideen om «det naturlige» står uhyre sterkt i den moderne, vestlige verden. Mat har alltid hatt tung symbolverdi, og når økomat blir assosiert med reinhet og «natur», realiserer man seg selv som rein og naturlig gjennom å spise den.

- Men det er fremdeles forsvinnende få nordmenn som spiser økologisk?

- Små og urbane matvaner sprer seg til resten av landet over tid. Da pasta og pizza kom til landet på 60-tallet, var det eksotiske byfenomen. I dag er Grandiosa Norges mest solgte ferdigrett. Det samme vil skje med dagens matvaner i byene. Sånn sett vil sushi spre seg akkurat som pizza, tror Dokk Holm.