Dyrevern i politikken

Hvor er dyrevern på parti-programmene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om offentlig og partipolitisk dyrevern og naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning har et motto: for liv i naturen og natur i livet. Er dette bare tomme ord?

Norge synes som nasjon ikke å ha verken vilje eller evne til å ta vare på dyrelivet. Når man innser at man må snu så er det trolig for sent for mange arter.

Det virker som om prinsippet for Direktoratet er at alt som synes å gi et visst overskudd i forhold til de lave bestandene man i utganspunktet har satt, skal være tilgjengelig for jegerne. Man kan bemerke at det her ikke bare dreier seg om jakt på dyr og fugler som nyttes som mat, men jakt på dyr og fugler for nedskytingens del. Vi andre som ønsker en levende natur blir ikke hørt.

Det er på samme måten som med skadefellingsløyver – de som roper om dreping får oftest sin vilje gjennom, mens de som ønsker å beholde dyrelivet blir mer eller mindre ignorert.

Dyrevern nevnes knapt i et eneste partiprogram, etterspør man politikernes eventuelle strategier for vern av enkeltdyret og artene, får man ikke svar, men henvises til to linjer i partiprogrammet, som oftest en generell frase om biologisk mangfold.

«Erfaringen viser at jakttiden for de fleste viltarter har funnet en akseptert form, og at det derfor ikke er behov for store endringer av jakttidene,» sa Ingebrigt Stensaas, seksjonssjef i Direktoratet for naturforvaltning.

Han viser altså til at det er «aksept» som gjør endring unødvendig. Begrunnelsen fra Stensaas er merkelig: når ble alt som har aksept ute blant folk, lov?

ENSOMT LIV: - Ønsker man i framtiden kun å se dyr og fugler utstoppet eller bak netting i en kommersielt drevet dyrepark? Illustrasjonsfoto: Scanpix
ENSOMT LIV: - Ønsker man i framtiden kun å se dyr og fugler utstoppet eller bak netting i en kommersielt drevet dyrepark? Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

Naturforvaltning skal ikke være basert på hypotetiske meningsmålinger (for man har jo ikke gjennomført noen reell og representativ meningsmåling for å avdekke holdninger hos folk), men på kunnskap og viten hos utdannede mennesker med nødvendig kompetanse, uavhengig av enkeltmenneskets personlige forhold til den enkelte dyreart.

Inntrykket man sitter igjen med er at alle dyrearter kan betraktes som skadedyr. Det er vanskelig å bryte igjennom den religionsforankrede holdningen at mennesket ikke har tatt, men er gitt råderett over dyrene og naturen.

Grunnholdningen synes å være at straks en dyreart eller enkeltdyr er i veien for menneskelige prosjekter, og næringsinteresser især, det være seg bygging av vei eller eiendom, drift av næringsvirksomhet og bruk av friområder, så må dette dyret elimineres.

De destruktive holdningene blir mer og mer rådende, og påfører stadig flere dyr skade, etter hvert som mennesker trenger dypere inn i naturen med sine feriehus og forventer at også dyrene der skal være lydløse og usynlige.

Dermed er det knapt noen steder igjen hvor fuglene kan hekke og dyrene kan yngle uten at de blir skutt som skadedyr.

Ønsker man nå og i framtiden kun å se dyr og fugler utstoppet eller bak netting i en kommersielt drevet dyrepark?