FÅR HJELP: Greenpeace har i mange år sloss mot hvalfangst, som her utenfor Hamburg i 2013, foran containerskipet «COSCO Pride». Nå trer dyrevelferdsorganisasjonen Animal Welfare Institute støttende til. Foto: AFP/Axel Heimken
FÅR HJELP: Greenpeace har i mange år sloss mot hvalfangst, som her utenfor Hamburg i 2013, foran containerskipet «COSCO Pride». Nå trer dyrevelferdsorganisasjonen Animal Welfare Institute støttende til. Foto: AFP/Axel HeimkenVis mer

Dyrevernere slår alarm: - Lidende pelsdyr fores med hvalkjøtt

- Bare avskjær som ville blitt kastet, sier næringa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et mareritt for bransjen har blitt virkelighet: Motstanden mot pelsdyroppdrett og hvalfangst slås nå sammen til en kraftfull blanding.

Dyrevernerne i Animal Welfare Institute (AWI) har sammen med miljøorganisasjonen Environmental Investigation Agency (EIA) lagt ut et dokument på nettet som de mener «indikerer at norske pelsfarmer har brukt vågehval-kjøtt til fôr for dyr som oppdrettes for landets pelsindustri».

Dette finner organisasjonen alarmerende.

- Lidende dyr - Å drepe disse følsomme og strålende dyrene for å fôre lidende dyr på pelsfarmer understreker hvorfor verden går imot hvalfangst, sier AWIs direktør Susan Millward i en pressemelding.

Overfor Dagbladet bekrefter daglig leder i Rogaland Pelsdyrforlag, Erik Eidsvig, at 113 tonn kjøtt fra vågehval ble brukt i fôr-produksjonen i 2014.

- Dette er hvalkjøtt som ellers ville ha blitt destruert, sier Eidsvig til Dagbladet. Han forklarer at det dreier seg om partier som har blitt skadet, for eksempel av fryselagre ute av drift eller av at en transport har kjørt i grøfta.

- Vi har brukt noen kilo i år også, men det er partier som ellers ville ha blitt destruert, sier Eidsvig, som sier at hans firma egentlig ikke er så glad i å bruke dette kjøttet fordi det ikke passer så godt i produktet deres.

Etter at denne artikkelen ble publisert, har Eidsvig presisert at det bare dreier seg om sener og avskjær, og ikke rent hvalkjøtt.

- Grusomt og kontroversielt Ifølge pressemeldingen fra AWI tilsvarer mengden som omtales i dokumentet, 113 tonn, kjøttet fra 75 vågehvaler. AWI framhever at Norge siden 2012 er det landet i verden som har drept flest hval.

At kjøtt fra hval har gått til fôr, tar organisasjonen som et klart tegn på at det ikke er behov for denne fangsten.

- Den økende mengden av hvalprodukter som blir eksportert fra Norge til Japan, og bruk av hval til fôr i den like grusomme og kontroversielle pelsindustrien er uakseptabelt, sier EIA-direktør Jennifer Lonsdale.

Kommunikasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag er sterkt uenig i AWIs bruk av uttrykket «lidende» om pelsdyr på norske oppdrettsanlegg, og mener EIA og AWI har en feilaktig beskrivelse av næringen.
- Det er ikke grunnlag for å si at pelsdyr lider. Dyrevelferden er god, og det bekrefter blant annet Mattilsynet, sier hun til Dagbladet.

Mareritt Også Truls Soløy, som er styreleder i Norges Småkvalfangerlag, reagerer kraftig.

- Hvalkjøtt blir ikke brukt til dyrefôr. Det tar jeg sterk avstand fra, sier Soløy. Han legger likevel til at avfall fra hvalfangsten kan gå til dyrefôr.

- Hvis det er noe, er det avskjær som kan gå til dyrefôr, men det er veldig lite, sier han til Dagbladet.

- Det er vel selve marerittet for hvalfangere og pelsdyroppdrettere, at hvalfangst- og pelsoppdrettmotstandere slår seg sammen?

- Ja, men vi er forberedt på alt fra de karene. De slår seg sammen hvis de kan det, sier Truls Soløy.

Redusert kvote Soløy bekrefter EIAs og AWIs informasjon om at den norske hval-kvoten har gått ned fra 1286 dyr i 2015 dyr til 880 dyr i år, men sier at 2015-tallet skyldes akkumulerte tall på grunn av lavere fangst i tidligere år.

- Norge har fulgt tilrådingen fra vitenskapskomiteen i IWC, sier Soløy. IWC står for International Whaling Commission.

Pressemeldingen fra de to organisasjonene sier derimot at den norske kvoten er satt ved hjelp av en formel som IWC-vitenskapsfolk mener er «utilstrekkelig».