-  Dyrt med pensjonssparing

Dyre spareordninger kan koste deg opp mot halve pensjonen, advarer LO-økonom Stein Reegård.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Folketrygdens kostnader spiser én til tre prosent av den framtidige pensjonen, går mellom 30 og 40 prosent bort i frivillige, individuelle ordninger, viser en oversikt fra LO. Pensjonsopptjeningen er normalt 40 år. Ett prosentpoeng tapt hvert år utgjør store summer, når sparingen går over så lang tid.

Prosentene forsvinner hovedsakelig i gebyrer, og de går til å dekke ulike utgifter som bankene og forsikringsselskapene trekker fra spareproduktenes avkastning.

I dårlige år blir det i verste fall bare igjen en garantert minsterente.

Mangler kunnskap

-  Problemet er at folk ikke vet hvor stor pensjonen deres blir, og de kjenner ikke kostnadene. Folk flest er lykkelig uvitende om hva private pensjonsordninger koster dem, sier sjeføkonom Stein Reegård i LO.

Når du bytter jobb, får du i bedriftsvise ordninger ikke med deg pensjonsordningen du hadde der du sluttet.

-  Dette taper du mye på. Du får med deg en fripolise, som selskapene tar seg godt betalt for å ta hånd om. Dessuten er det fortsatt slik at det meste av opptjeningen skjer mot slutten av yrkeslivet, sier Reegård.

Resultatet er ytterligere tap i framtidig pensjon. Samlet kan reduksjonen nærme seg halvparten av det du skal leve av som pensjonist.

Både gebyrer, utgifter til markedsføring og selve forvaltningen gjør et stort innhogg i den oppsparte kapitalen.

Kostnadene forbundet med kollektive tjenestepensjoner ligger en del lavere - mellom åtte og tjue prosent av pensjonsbeløpet. Det er den individuelle oppstykkingen som koster mest.

-  Må informere mer

-  Individuelle ordninger er suverent dyrest, sier LO-økonom Stein Reegård, som mener myndighetene må ta større ansvar for å informere folk.

-  Dette er et forsømt område, som må overvåkes mye tettere. Bedre forbrukerbeskyttelse er en viktig oppgave. Jeg kan ikke huske at forbrukermyndighetene har grepet fatt i dette. Pensjonsproduktene skal vare i 50 år. De er viktigere enn vaskemaskiner og mobiltelefoner, sier Reegård.

-  Selv selskapene har problemer med å forklare skikkelig - ikke på grunn av vrangvilje men fordi dette er vanskelig!

Reegård er positiv til forsøkene som nå gjøres med å samle folks pensjonsopplysninger lett tilgjengelig på nettet.

Blant annet har Norsk Tillitsmann lansert nettstedet pensjonsrett.no.

Men fortsatt gjenstår mye før disse løsningene er brukbare. Opplysninger om oppspart folketrygd finnes foreløpig ikke tilgjengelig på nettet, og bare et fåtall bedrifter deltar i ordningen.

Krymper etter fradrag

 Dagens Næringsliv har innhentet avkastningstall fra de største selskapene som forvalter både privat pensjonssparing og pensjonsordninger i bedrifter. Oversikten viser at en kapitalavkastning som i fjor var på godt over sju prosent, krymper til mellom fire og fem prosent for småkunder etter at alle «fradrag» er gjort.

Dette er bare så vidt over rentegarantien på ca. 3,7 prosent, som selskapene er pålagt å gi.