Det finnes ingen militære spor Ukraina kan følge for å beseire Russland på ukrainsk jord. Snarere tvert imot: Endrer ikke Ukraina kurs, kan selv Kyiv - igjen - snart være i fare.

«Det er den brutale og bitre virkeligheten», mener den pensjonerte amerikanske oberstløytnanten Daniel Davis.

- Samler Putins avføring

I en kronikk i det nettbaserte forsvars- og sikkerhetstidsskriftet 19fortyfive tegner den amerikanske offiseren, nå analytiker i tenketanken Defense Priorities, et dystert bilde av situasjonen i Ukraina.

«Zelenskyj og det ukrainske folk vil snart stå ansikt-til-ansikt med den fæle realiteten at fortsatt kamp bare vil bringe med seg mer død og ødeleggelse til sitt folk, sine byer og sitt forsvar, men likevel være utilstrekkelig for å avverge nederlag», skriver Davis.

For positive

Men verken pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug eller Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS), ville brukt akkurat de ordene.

Både Dalhaug og Røseth mener Davis trekker fram en rekke saklige og velbegrunnede bekymringer, men er langt fra like negativ i sin analyse av krigens gang.

Frykter ny fase

- Jeg synes konklusjonen Davis trekker, er forhastet. Det er selvfølgelig et mulig utfall, men per nå synes jeg bildet er altfor utydelig til å uttale seg så konkret, sier Dalhaug, som mellom 2016 og 2018 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

Likevel mener etterretningslærer Røseth at enkelte vestlige eksperter har vært for positive i sin analyse av Ukrainas sjanser.

- Optimismen man hadde for en måned siden må realitetsorienteres, og vi må erkjenne at ukrainerne nå har en hard kamp foran seg i Donbas, sier han.

«Feiler på begge punkter»

Davis er likevel ingen hvemsomhelst. Flere militære kjennere Dagbladet har vært i kontakt med, beskriver den pensjonerte oberstløytnanten i positive ordelag. Han tjenestegjorde 21 år i den amerikanske hæren, og er høyt dekorert for sin innsats i strid, blant annet i Irak og Afghanistan.

Han skriver videre at Vestens todelte strategi - som går ut på å forsyne Ukraina med våpen på den ene siden, og ramme Russlands økonomiske evne til å fortsette krigen med sanksjoner på den andre siden - «feiler på begge punkter».

Davis viser til at for hvert artillerisystem Ukraina har, har Russland 20, og for hvert tonn med artilleriammunisjon Ukraina har, har Russland 40, ifølge britiske The Independent.

«Usynlig» våpen kan bli avgjørende

Men verken Røseth eller Dalhaug mener det skjeve styrkeforholdet i antall våpen og mengder ammunisjon i seg selv er avgjørende.

- Ukraina har lenge bevist at de kan kjempe mot overmakten, og er ikke avhengig av balanse på tunge våpen gitt fordelen med høy motivasjon og smart forsvarsevne, sier etterretningslærer Røseth.

Ukraina har heller ikke et behov å «matche» Russland på denne fronten, mener Dalhaug.

- Ukraina trenger systemer for å drive kontrabeskytning mot russisk artilleri, men de har ikke behov for samme mengder som Russland. Ukraina skal ikke legge byer flatt, som Russland gjør, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Dette er strategien

Røseth og Dalhaug er enig med Davis i at vestlige våpen er helt avgjørende for Ukrainas videre krigsinnsats, men Atlanterhavet skiller ekspertene fra hverandre i synet på om det allerede er for seint å forsyne Ukraina med enda tyngre våpen.

- Krigens utfall henger utelukkende på om Ukraina får nok vestlige våpen og ammunisjon. Det er helt avgjørende, og det er ikke tvil om at det også er en utfordring, men det har vært gjennomførbart til nå, sier Dalhaug, som også var Norges representant i Natos militærkomité fra 2008 til 2011.

Frykter «smertefullt» nederlag

- Det Ukraina har gjort fram til nå, anser jeg for å være en del av en strategi: De fører en forsvarsstrid og gir fra seg visse områder, holder andre, mens de venter på å få inn forsyninger, legger han til.

Og selv om Russland har framgang i Donbas-regionen, har den vært «eksepsjonelt» liten og tatt lang tid, mener den pensjonerte generalløytnanten.

- Ukraina har riktignok tapt terreng i Donbas, men de har tatt tilbake like mye terreng i Kherson og Kharkiv som de har tapt i Donbas, sier han.

- Seier i seg selv

Både Davis, Dalhaug og Røseth mener det vil bli krevende for Ukraina å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene og drive russerne ut av landet.

Det er likevel langt fra en krig med en statisk frontlinje til et ukrainsk nederlag, påpeker både Dalhaug og Røseth.

Og hva betyr det egentlig å vinne krigen?, spør etterretningslæreren.

- Å hindre Russland fra å vinne, er en seier i seg selv. Alle våpenbidrag vil monne for å hindre Moskva fra å ta hele Donbas, eller å gå enda videre. Ambisjonen nå bør først og fremst være å bistå med våpen for å stoppe den russiske framdriften, sier han.