Dystert jubileum

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går var det 60 år siden atomvåpen for første gang ble brukt mot mennesker. Det skjedde i Hiroshima, da bomben «Little Boy» traff byen tidlig om morgenen. Neste bombe fulgte tre dager etter, da Nagasaki ble offer for det amerikanerne kalte «Fat Man». Nærmere 100 000 døde umiddelbart i Hiroshima. I Nagasaki etterlot bomben omkring 80 000 døde. I løpet av månedene som fulgte, døde omkring like mange i begge byene.

Ennå lever offer for bombene, blant dem «paddehattbarna», som ble født etter eksplosjonene. De er deformerte som følge av det som kalles A-bombe Microcephaly. De har deformerte lemmer, små hoder og som oftest hjerneskader.

Det var lenge god skikk å hevde at atombombene over Hiroshima og Nagasaki forkortet krigen og sparte menneskeliv. Som det framgikk av kronikken her i avisa i går, er det imidlertid også argumenter for å se bombene som markering overfor Stalins Sovjetunionen og derved som inngangen til den kalde krigen. Japan var likevel i ferd med å overgi seg.

Uansett kan vi fastslå at verden trådte inn i en ny epoke med utviklingen av kjernefysiske våpen og bruken av dem. Menneskeheten har fra da av vært i stand til å utslette seg selv. Heldigvis er ødeleggelsesvåpnene bare blitt brukt de to gangene for 60 år siden. Det betyr ikke at vi er sikret for framtida. Det finnes i dag åtte stater som vi vet har atomvåpen. I tillegg kommer Nord-Korea, som antakelig er kommet langt i utviklingen av våpnene, og Iran som også har sitt atomprogram. Og dagens kjernevåpen er mange ganger sterkere enn de to bombene som ble sluppet over Japan.

 Den form for desperat terrorisme som vi har sett vokse fram de siste åra, utgjør kanskje den mest umiddelbare faren også i denne sammenhengen. Kjernevåpnene kan også gjøre ubotelig skade i lang tid framover på dem som bruker dem. Men mennesker som er villige til å sprenge seg selv i lufta sammen med tilfeldige sivile, hindres ikke av slike overlegninger.

 Da er det desto viktigere at de statene som besitter kjernevåpen, inngår forpliktende avtaler om ikke-spredning og nedrustning. Dagens dystre jubileum danner derfor en viktig opptakt til FN-toppmøtet om dette temaet, som åpner i september.