E-maileren

Nye medier, ny tone

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BLOGGENE ER nok en nettarena for «folk flest». Fra før har vi tastet ja eller nei til høyere skatt, mer innvandring, strengere straffer og færre fotobokser, på slutten av TV-debattene. Nå SMSer vi våre kommentarer underveis. Det er folkets røst som lyder i det offentlige rom der eliten ellers har kontrollert og redigert ordet. Papiravisene har lenge trykket e-mail fra leserne som henvender seg på nettet, og VG har innført sin blogg i papirutgaven som leserne kan kommentere og debattere videre i nettutgaven. Samtalen blir både muntlig og direkte på denne måten, holdt i en sleivet tone full av skrivefeil, forkortelser, banning og dissing (fjortisuttrykk for å vise manglende respekt) av navngitte personer. Mens nettet overtar mer og mer av samtalen folk imellom, sliter papirmediene med å henge med. En løsning er selvfølgelig å fortelle om hva som foregår på nettet.

NETTET BYR fortsatt på uoppdaget land. Det finnes så mange nettsteder der ute som verken foreldre eller lærere har hørt om. Så mange adresser som du kan sende nakenbilder av deg selv til. Så mange byer og steder og forbudte rom befolket med personer som gjør ting i ly av sin nye form for anonymitet. Så nå forteller vi historier på papir, hentet fra nett, som du ikke ville hørt om hvis det ikke var for dem som er på nettet og kommer hjem med nyheter herfra. Det er som om den uforpliktende, flyktige omgangstonen fra nettet også trigger det korttenkte og impulsive i oss. Et gammelt råd har jo lenge vært å tenke seg om før du sender e-mailen. Det tar så kort tid fra den så vidt tenkte tanken plutselig ligger ugjenkallelig i e-postkassa til mottaker. På den annen side er tonen i ferd med å bli en annen. Mindre selvhøytidelig, mer uformell. Det er ikke lenger så farlig.

DETTE KAN selvsagt den beklage som foretrekker en omgangstone bedre tilpasset offentligheten slik vi kjente den før nettet. Som når Carl I. Hagen blir i overkant formell på e-post til de protesterende bryggeriarbeiderne i Vestfold, ifølge VG på papir. Rundt 50 arbeidere troppet i helga opp ved Hagens hjem og lokale Frp-kontor, på Nøtterøy, for å overlevere et gammeldags protestbrev, på papir. Frp var nemlig først ute med å ville avvikle avgiften som kan koste tusenvis av bryggeriansatte jobben. Dermed blir det bortimot kostelig når partileder Hagen etter demonstrasjonen tyr til en type forenklet politisk argumentasjon på e-mail til bryggeriarbeidernes klubbleder, som bærer bud om mer enn vår formmessige overgangstid mellom papir og nett, mellom fyllepenn og mail:

HØR BARE: «... Oppførselen eller mangel på sådan viste min kone og meg at vårt forslag om å fjerne avgiften var korrekt. Du fortjener ikke å ha en fin dag. Carl I. Hagen.» For å si det sånn: Den mailen må i glass og ramme.