FRYKTER SYRIA-KRIGERE: E-sjef Kjell Grandhagen redegjør for fryktet Syria-gruppe.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FRYKTER SYRIA-KRIGERE: E-sjef Kjell Grandhagen redegjør for fryktet Syria-gruppe. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

E-sjefen: Syria-krigerne kan få oppdrag om å ramme vestlige mål

E-tjenenesten med redegjørelse om den fryktede terrorgruppa nordmennene skal ha kjempet for i Syria.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 2000 personer har kommet fra vestlige land for å kjempe i Syria, anslår norsk etterretning.

50 av dem kommer fra Norge. De fleste av dem knytter seg til de mest ekstreme islamistgruppene.

Det kommer fram i en ugradert rapport fra den norske Etterretningstjenesten som Dagbladet fikk tilgang til i dag.

Ekstreme og brutale De tre norske mennene som i morges ble terror-tatt av PST kjempet for den den fryktede terrorgruppa ISIL, som sammen med Jabhat al-Nusrah (JaN) regnes som de mest ekstreme islamistgruppene i Syria.

- Felles for begge grupper er at de er tuftet på al-Qaidas globale jihad-ideologi og således har inkludert vestlige land og kultur som en del av sitt fiendebilde, sier E-sjef Kjell Grandhagen.

I rapporten framkommer det at ISIL benytter brutale metoder - terror, henrettelser og tortur - som følge av sine ekstreme tolkninger av islamsk lov.

Frykter terror i Vesten Norsk etterrening frykter trusselen fra norske statsborgere som returnerer fra Syria. I rapporten er trusselen et resultat av at de norske Syria-krigerne blir påvirket eller tilknyttet ideologisk, og at dette utvikler intensjon om å gjennomføre terrorisme i Europa.

E-tjensten mener trening og deltakelse i krigshandlinger «kan forsterke intensjonen om og kapasiteten til å gjennomføre terrorhandlinger og senke terskelen for bruk av vold».

- Grupper med direkte forbindelse til al Qaidas eller ISIS kan motta oppdrag om å ramme mål i Vesten, konkluderer Grandhagen.

Intern konflikt Til forskjell fra mer nasjonalt orienterte opposisjonsgrupper i Syria, ønsker ISIL og JaN å bruke Syria som et springbrett til å angripe andre muslimske land i regionen som regnes som frafalne, ifølge rapporten.

- Det endelige målet er opprettelsen av et Kalifat (styresett som sees på som det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten red.adm.) tuftet på Sharia bestående av muslimske land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Etterretningstjenesten peker på at det er en konflikt mellom ISIL og JaN, som er direkte underlagt al Qaidas leder Ayman al-Zawahiri. ISILs leder Abu Bakr al-Baghdadi har blant annet motsatt seg al-Zawahiri føringer, noe som har ført til at al Qaidas ledelse offentlig ekskluderte ISIL.

ISIL har også kommet i konflikt med øvrig opposisjon i Syria på grunn av ekstrem voldsbruk og innføring av harde sharia-lover i områder de kontrollerer.

- ISIL er per nå i Syria hovedsakelig engasjert i innbyrdes strid med den øvrige opposisjonen og spesielt med Jabhat al-Nusrah, sier Grandhagen.

- Regimet beholder makten Den norske etterretningstjenesten vurderer konflikten som eksistensiell for Bashar al-Assads regime, og mener regimet ser på forhandlinger med opposisjonen i praksis vil være kapitulasjonsforhandlinger.

- Regimets mål er å bevare makten og slå ned opprøret. For å oppnå dette vil regimet forhandle med det internasjonale samfunnet, eksempelvis ved å tilby en felles front mot al Qaida-grupper som  opererer i Syria.

Videre krigføring vil svekke regimet, men ifølge norsk etterretning har regimet sannsynligvis ressurser til å beholde makten i år.

- I fravær fra internasjonal inngripen vil krig og konflikt prege Syria i 2014. Konsekvensene vil være en ytterligere militarisering og brutalisering, med enorme ødeleggelser, en økende humanitær katastrofe, og en gradvis nedbryting av nasjonen Syria som resultat. Det er per nå vanskelig å se hvordan noen skal kunne tilegne seg tilstrekkelig makt, autoritet og ressurser til å stanse volden, utøve politisk makt i hele Syria, og holde landet samlet.