LA FRAM TRUSSELVURDERING: Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen (t.h). Her sammen med statsråd Ine Marie Eriksen Søreide  og forsvarssjef  Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
LA FRAM TRUSSELVURDERING: Sjef for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen (t.h). Her sammen med statsråd Ine Marie Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

E-tjenesten innrømmer for svak analyse av IS i fjor

- Vi må erkjenne at vi undervurderte situasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etterretningstjenesten forutså verken Den islamske statens (IS) frammarsj i Irak eller utviklingen i Ukraina i sin trusselvurdering for ett år siden.

- Vi må erkjenne at vi undervurderte situasjonen, sier sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen til NTB.

Torsdag la Etterretningstjenesten fram sin åpne trusselvurdering for 2015. Analysene og vurderingene fra E-tjenesten er en av de viktigste premissleverandørene når norske politikere skal utforme sin utenriks- og forsvarspolitikk.

De to hendelsene gjennom fjoråret som E-tjenesten nå mener har mest å si for norsk sikkerhet og nasjonale interesser - Russlands framferd i Ukraina og militante islamisters kontroll over store landområder i Midtøsten - var knapt nok omtalt i trusselvurderingen for ett år siden.

Bommet Grandhagen innrømmer at tjenesten bommet på Irak i sine analyser i fjor.

- Vi skal være helt ærlige på at vi nok ikke fanget opp fullt ut hvor sterk misnøyen var blant sunniene i Irak mot regimet i Bagdad, og hvordan IS på en ganske lett måte kunne utnytte det til å komme på offensiven i de områdene. Situasjonen førte til at IS både fikk aktiv og passiv støtte fra brede sunnimuslimske miljøer. Vi må erkjenne at vi ikke så dette godt nok for ett år siden, sier Grandhagen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

IS, og tilstrømmingen av fremmedkrigere til opprørsbevegelsen, blir i dag sett på som en av de største sikkerhetsmessige utfordringene verden og Norge står overfor.

Forutså ikke Etterretningstjenesten forutså heller ikke de mulige konsekvensene av at Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj i 2013 nektet å undertegne frihandelsavtalen med EU og i stedet vendte seg mot Russland.

Dette fikk snøballen til å begynne å rulle i Ukraina, der Janukovitsj få måneder senere ble avsatt til vestlig jubel og prorussiske separatister svarte med å erklære uavhengighet og be Russland annektere området.

Prorussiske separatister har siden utvidet konflikten til Øst-Ukraina, der de med russisk støtte har tatt kontroll over flere områder.

Behov for fornying - Når det gjelder Ukraina stemmer det at vi ikke beskrev denne situasjonen konkret, men vi har i hvert fall over flere år fremhevet at den primære målsettingen i russisk utenrikspolitikk har vært å sikre kontroll over utviklingen i det nære utlandet. Så er det nok mange som har vært overrasket over hvor langt Russland har vært villige til å gå for å oppnå sine målsettinger der, sier Grandhagen.

Han understreket at E-tjenesten har behov for fornying av sine kapasiteter og metoder.

- Vi mener det er viktig at man kontinuerlig fornyer E-tjenestens evne til å levere et korrekt bilde av utviklingen til norske myndigheter fremover, sier han, og etterspør særlig nye og bedre teknologiske løsninger.

Har tillit Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier hun har tillit til at E-tjenesten gir regjeringen god nok informasjon til tross for at både IS og Ukraina gikk under radaren i fjor.

- Jeg har absolutt tillit til det. E-tjenesten leverer veldig gode produkter. Både situasjonen i Irak og i Ukraina var vanskelig å fange opp for veldig mange etterretningstjenester. Det var heller ingen etterretningstjenester som klarte å fange opp den arabiske våren i sin tid, sånn vil det alltid være noen ganger, sier Eriksen til NTB.

- Det viktigste for oss er at vi til enhver tid får en god analyse av situasjonen og hvilke utviklingstrekk vi ser. Vi samarbeider selvsagt også med andre tjenester på områder hvor de har bedre informasjon enn oss, sier hun.

(NTB)