- E-tjenesten lagret sensitive opplysninger om ektefeller og barn

Opplysninger om helse og seksuell legning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): EOS-utvalget kom i dag med kritikk av E-tjenestens behandling av sensitive personopplysninger i hemmelige kildearkiver

- Vi gjorde denne kontrollen på bakgrunn av en bekymringsmelding vi fikk. Man mente det var sensitive opplysninger om en del nordmenn i dette arkivet, og det var det vi skulle undersøke, sier Løwer til Dagbladet.

Bekymringsmeldingen nådde EOS-utvalget før NRK og Dagbladet avslørte arkivets eksistens.

Ektefeller og barn Utvalget konkluderer med at E-tjenesten ikke har brutt loven, men at de likevel har gått for langt i sin behandling av sensitive personopplysninger. 

- Dette er et arkiv over E-tjenestens kilder. Det arkivet er helt lovlig selv om det er hemmelig. Vårt fokus har vært på om det også er lagret sensitiv informasjon om personer nærtstående til kilden.

- Hvem er nærstående i denne sammenheng?

- Det kan være kone, barn og nærmeste familie. Det har forekommet i noen mapper at vi mener at det har vært opplysninger av sensitiv karakter som ikke er relevante for at E-tjenesten skal kunne gjøre sitt arbeid med kilden, sier Løwer.

Helse, tro og legning - Har du eksempler på slike opplysninger?

- Det er lovbestemt. Det er opplysninger om helse, tro og seksuell legning som er definisjonen av sensitive opplysninger, sier Løwer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun vil ikke utdype om de har funnet opplysninger i alle tre kategorier. Etter det Dagbladet forstår, skal det ikke ha vært lagret opplysninger om tro. Kilder med kjennskap til etterretningstjenestens arbeid sier mulige motivasjoner for å lagre opplysninger om helse og seksuell legning kan være å ha kjennskap til om det er noe kilden eller den potensielle kilden kan bli presset på.

- Det er tvilsomt om det er hjemmelsgrunnlag for å lagre slike sensitive opplysninger (om nærtstående), og vi ber e-tjenesten om å avklare hjemmelsgrunnlaget, sier Løwer.

Løver sier at det er kildene selv som har gitt de sensitive opplysningene til e-tjenesten.

- Vi har ikke funnet at E-tjenesten har innhentet fordekt informasjon, sier Løwer.

E-tjenesten slo tilbake Kort tid etter at EOS-utvalget kom med sin kritikk, svarte Forsvarets etterretningstjeneste ved sjef, generalløytnant Kjell Grandhagen, at de er uenig med deler av EOS-utvalgets konklusjon.

Grandhagen og Etterretningstjenesten skriver i en pressemelding at de er uenig med EOS-utvalgets påpekning angående det de mener er et uklart hjemmelsgrunnlag for å behandle personopplysninger om kilders nærstående. Altså familie eller nære.

Etterretningstjenesten tar samtidig selvkritikk på at de de har behandlet opplysninger som er irrelevante og unødvendige i enkelte tilfeller.

- Tjenesten deler utvalgets syn på dette punkt, og har tidligere i år iverksatt interne tiltak for å forbedre interne rutiner og prosedyrer for blant annet sletting av informasjon som ikke tilfredsstiller kravene til nødvendighet og relevans, heter det i pressemeldinga.

Kritiserer NRK og Dagbladet Grandhagen skriver i dagens pressemelding at flere norske medier «framsatte påstander om at E-tjenesten skulle ha brutt norsk lov».

- Og flere norske medier brukte «krigsoverskrifter» i omtalen av saken, skriver Grandhagen, før han refser nettopp Dagbladet og NRK:

- Dagbladet og NRK fant det endog nødvendig, til tross for at de ble bedt om å la det være, å avsløre en av tjenestens sensitive og hemmelige lokasjoner, noe som har påført tjenesten betydelig skade. Tiden er kanskje inne for refleksjon i disse redaksjonene, skriver han i pressemeldingen.

Fagarkivet» lå i samme bygning som en rekke andre bedrifter, blant dem Dagbladet, nyhetsbyrået NTB Scanpix og en stor avdeling i NAV.

EOS-utvalget var på en uanmeldt inspeksjon i Havnelageret.