- E-tjenesten lagret sensitive opplysninger om ektefeller og barn

Opplysninger om helse og seksuell legning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): EOS-utvalget kom i dag med kritikk av E-tjenestens behandling av sensitive personopplysninger i hemmelige kildearkiver

- Vi gjorde denne kontrollen på bakgrunn av en bekymringsmelding vi fikk. Man mente det var sensitive opplysninger om en del nordmenn i dette arkivet, og det var det vi skulle undersøke, sier Løwer til Dagbladet.

Bekymringsmeldingen nådde EOS-utvalget før NRK og Dagbladet avslørte arkivets eksistens.

Ektefeller og barn Utvalget konkluderer med at E-tjenesten ikke har brutt loven, men at de likevel har gått for langt i sin behandling av sensitive personopplysninger. 

- Dette er et arkiv over E-tjenestens kilder. Det arkivet er helt lovlig selv om det er hemmelig. Vårt fokus har vært på om det også er lagret sensitiv informasjon om personer nærtstående til kilden.

- Hvem er nærstående i denne sammenheng?

- Det kan være kone, barn og nærmeste familie. Det har forekommet i noen mapper at vi mener at det har vært opplysninger av sensitiv karakter som ikke er relevante for at E-tjenesten skal kunne gjøre sitt arbeid med kilden, sier Løwer.

Helse, tro og legning - Har du eksempler på slike opplysninger?

- Det er lovbestemt. Det er opplysninger om helse, tro og seksuell legning som er definisjonen av sensitive opplysninger, sier Løwer.

Hun vil ikke utdype om de har funnet opplysninger i alle tre kategorier. Etter det Dagbladet forstår, skal det ikke ha vært lagret opplysninger om tro. Kilder med kjennskap til etterretningstjenestens arbeid sier mulige motivasjoner for å lagre opplysninger om helse og seksuell legning kan være å ha kjennskap til om det er noe kilden eller den potensielle kilden kan bli presset på.

- Det er tvilsomt om det er hjemmelsgrunnlag for å lagre slike sensitive opplysninger (om nærtstående), og vi ber e-tjenesten om å avklare hjemmelsgrunnlaget, sier Løwer.

Løver sier at det er kildene selv som har gitt de sensitive opplysningene til e-tjenesten.

- Vi har ikke funnet at E-tjenesten har innhentet fordekt informasjon, sier Løwer.

E-tjenesten slo tilbake Kort tid etter at EOS-utvalget kom med sin kritikk, svarte Forsvarets etterretningstjeneste ved sjef, generalløytnant Kjell Grandhagen, at de er uenig med deler av EOS-utvalgets konklusjon.

Grandhagen og Etterretningstjenesten skriver i en pressemelding at de er uenig med EOS-utvalgets påpekning angående det de mener er et uklart hjemmelsgrunnlag for å behandle personopplysninger om kilders nærstående. Altså familie eller nære.

Etterretningstjenesten tar samtidig selvkritikk på at de de har behandlet opplysninger som er irrelevante og unødvendige i enkelte tilfeller.

- Tjenesten deler utvalgets syn på dette punkt, og har tidligere i år iverksatt interne tiltak for å forbedre interne rutiner og prosedyrer for blant annet sletting av informasjon som ikke tilfredsstiller kravene til nødvendighet og relevans, heter det i pressemeldinga.

Kritiserer NRK og Dagbladet Grandhagen skriver i dagens pressemelding at flere norske medier «framsatte påstander om at E-tjenesten skulle ha brutt norsk lov».

- Og flere norske medier brukte «krigsoverskrifter» i omtalen av saken, skriver Grandhagen, før han refser nettopp Dagbladet og NRK:

- Dagbladet og NRK fant det endog nødvendig, til tross for at de ble bedt om å la det være, å avsløre en av tjenestens sensitive og hemmelige lokasjoner, noe som har påført tjenesten betydelig skade. Tiden er kanskje inne for refleksjon i disse redaksjonene, skriver han i pressemeldingen.

Fagarkivet» lå i samme bygning som en rekke andre bedrifter, blant dem Dagbladet, nyhetsbyrået NTB Scanpix og en stor avdeling i NAV.

EOS-utvalget var på en uanmeldt inspeksjon i Havnelageret.