ETTERRETNING: Etterretningstjenesten med sin åpne vurdering, Fokus 2019. Video: NTB Scanpix Vis mer

E-tjenestens vurdering for 2019

Etterretningstrusselen fra fremmede statsmakter, særlig Russland og Kina, er den største sikkerhetsutfordringen for Norge i dag, mener E-tjenesten.

Klokka 10 la Etterretningstjenesten fram sin åpne vurdering i Forsvarsdepartementets lokaler i Oslo.

Det er sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, som presenterer vurderingen. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er også til stede.

Rapporten slår fast at det ved utgangen av 2018 er etterretningstrusselen fra fremmede statsmakter som er den mest omfattende og pågående sikkerhetsutfordringen for Norge og norske interesser.

- Alvorlig trussel

- Den aller største trusselen slik vi ser det er spionasje og etterretning i det digitale rom, sier Lunde til Dagbladet.

Videre sier Lunde at dette er illustrert i en rekke saker, som viser hvordan utenlandske aktører tar seg inn i norske nettverk for å hente ut informasjon, og finne ut opplysninger.

- For eksempel helse Sør-Øst, Visma-saken, kanskje fylkesmann-saken, som er under etterforskning. Samtidig brukes norske servere som mellomstasjon for andre land igjen. Vi vurderer det som en alvorlig trussel mot vern av personer i Norge, sier han til Dagbladet.

- Denne informasjonen truer deg og meg, så er det industrispionasje og våpenspionasje, som truer norske interesser. Russland forsøker å skape splid og konspiratoriske teorier. Hets i sosiale medier gjør at yngre politikere ikke tør å ta verv. Det mener vi har en nedkjølingsffekt, sier generalløytnanten videre.

2019: Etterretningssjef Morten Haga Lunde presenterte mandag E-tjenestens åpne vurdering. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
2019: Etterretningssjef Morten Haga Lunde presenterte mandag E-tjenestens åpne vurdering. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

Teknologien er farligst

- Rapporten viser at det er flere stormakter som viser ambisjoner, og peker på det vi ser at vi har utfordringer med på internasjonalt samarbeid. Dette utfordrer den regelbaserte verdensorden, som vi er vant med. Det skal vi ta på alvor, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Dagbladet.

Forsvarsministeren sier vi skal beskytte oss mot stormaktene ved brukt av mer internasjonalt samarbeid, mer nordisk samarbeid og tettere samarbeid med Nato og EU, i tillegg til at vi skal fortsette å være en aktiv nasjon i FN-sammenheng.

- Våpenkappløpet ikke det farligste. Det er teknologien. Teknologien gir oss fantastiske muligheter, men også sårbarheter, sier Bakke-Jensen.

- Hvordan beskytter vi oss mot teknologiske angrep?

- Vi har tatt flere grep. 1. januar fikk vi en ny sikkerhetslov som gjør at vi nasjonalt har et spesielt ansvar til datasikring. Så har vi sendt en ny lov på høring for å gi e-tjenesten bedre rammeverk til sine oppgaver. Vi bruker ressurser på å skape god sikkerhetskultur, og bruker en halv milliard nå til brannalarmer på datakilder for å bli flinkere til å forsvare og beskytte oss. Vi må være åpne om de farene og diskutere de i full offentlighet.

Nedrustningsavtale

Han nevner Russland og Kina som de største farene, men påpeker at litt av problematikken med teknologiske angrep er at man ikke vet om det er en statlig eller kommersiell aktør som står bak.

På spørsmål fra Dagbladet om vi er beskyttet mot stormakter med atomvåpen, sier forsvarsministeren at å få på plass en ny nedrustningsavtale er den beste sjansen vi har.

- Hva om det ikke lar seg gjøre?

- Det er ikke av og på. Det er langsiktig arbeid. Vi har fått et tilbakeskritt, men vi må se på om det mulig å få på plass en annen avtale med andre land som har atomvåpen. De muligheter har vi kun innenfor alliansen Nato, sier Bakke-Jensen.

FOKUS 2019: Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde overrekker rapporten til Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
FOKUS 2019: Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde overrekker rapporten til Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

Russland og Kina

Trusselen er størst fra Russland og Kina, sier generalløytnant Lunde under presentasjonen av rapporten.

- Russiske påvirkningsforsøk rettet mot å undergrave politiske prosesser og har som formål å øke polariseringen i Europa og Nato. I tillegg til falske nyheter, etableres en voksende mengde redigerte nyhetssider som systematisk setter vestlige samfunn og verdier i et dårlig lys. Norge er ikke noe unntak, sier Lunde.

De påpeker også at Russland og Kina samarbeider mer enn tidligere.

- Fokuseringen på militærmaktens utvikling, og konflikten med vesten, fører til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til utbygging av infrastruktur. Det militære samarbeidet mellom Russland og Kina vokser også, heter det i rapporten.

- På sikt må vi være forberedt på et tydeligere kinesisk nærvær også i nærområdene våre, fortsetter E-tjenesten.

«Jamming»

Nettverksoperasjonene har i 2018 blant annet vært rettet mot norske styresmakter og kommersielle selskaper innenfor en rekke sektorer. Det står også i rapporten at enkelte operasjoner bærer preg av å være mer koordinerte og effektive enn tidligere. Dette er en utvikling som E-tjenesten mener vil fortsette.

«Jamming» gir særlig grunn til bekymring og er en ny utfordring. I forbindelse med Trident Juncture-øvelsen ble det registrert GPS-utfall som påvirket norsk og alliert luftfart.

- «Jamming» er en trussel mot blant annet sivil luftfart og politi og helsetjenester i fredstid, sier Lunde.

Færre angrep i Europa

Ekstremistgruppen IS, eller ISIL, har også utgjort en betydelig trussel mot norske og vestlige mål de siste åra. Men både antallet planlagte og utførte terrorangrep mot mål i Europa fra islamistiske ekstremister gikk kraftig ned i fjor: Mens det i 2017 ble registrert 25 gjennomførte og 28 avvergede angrep, var tilsvarende tall i fjor ni gjennomførte og ti avvergede angrep.

- Antallet terrorangrep utført av islamistiske ekstremister i Europa er halvert fra 2017, en trend som man regner med vil fortsette i 2019, ifølge E-tjenesten.

- Samtidig gjør ISILs svekkelse at trusselbildet blir mer komplekst og uoversiktlig. Dynamikken i de europeiske nettverkene ventes å få økt betydning for utviklingen av trusselbildet i Europa, uavhengig av hvordan terrororganisasjonene utvikler seg i Midtøsten og Afrika, heter det.

Som PST også framhevet da deres årlige trusselvurdering ble lagt fram forrige mandag, nevner også Lunde at en rekke ekstremister vil løslates fra en rekke europeiske fengsler de neste åra.

- Kun et mindretall av disse er domfelte fremmedkrigere. Dynamikken i de europeiske nettverkene kan derfor få økt betydning for utviklingen av trusselbildet i Europa, uavhengig av hvordan terrororganisasjonene utvikler seg i Midtøsten og Afrika.