SJOKKTALL: En ny studie fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) dokumenterer på en ny måte Osloborgernes narkotikabruk. Blant de mest oppiktsvekkende resultatene fra forskernes kloakkprøver fra 2010, er en enorm økning i ecstacy-bruk i tiden fram mot 17. mai. Foto: Kyrre Lien / Scanpix
SJOKKTALL: En ny studie fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) dokumenterer på en ny måte Osloborgernes narkotikabruk. Blant de mest oppiktsvekkende resultatene fra forskernes kloakkprøver fra 2010, er en enorm økning i ecstacy-bruk i tiden fram mot 17. mai. Foto: Kyrre Lien / ScanpixVis mer

Ecstasy-bruken til himmels i russetida

Forskere har tatt kloakkprøver igjennom hele 2010 som gir ny kunnskap om narkotikabruken i Oslo. En tidobling i ecstasy-bruk under russetida i fjor forbløffer forskerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskningsprosjektet, utført av Christopher Harman, Malcom Reid og Kevin V. Thomas ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vakt oppsikt internasjonalt også utenfor forskerkretser.

Ved å ta prøver av kloakken i Oslo, kan forskerne nå gi den kanskje mest detaljerte oversikten over narkotikabruk i Oslo noensinne.

Prøvene viser blant annet:

• Ti ganger normal ecstasy-bruk i russetida (1.-16. mai).

• Kokain-topper rundt nyttårsaften, 17. mai og i fellesferien.

• Høy bruk av metamfetamin i forhold til andre europeiske storbyer.

Forskningsmetodene får ros av ledende rusforskere, og politiet og Kripos har allerede vært i kontakt med forskerne for å se på funnene.

Rekreasjonsbruk - Vi var overrasket over de store sesongvariasjonene, sier Christopher Harman til Dagbladet.

Kokain og amfetamin har betydelige sesongvariasjoner, og topper seg i helger og høytider, noe som antyder at rekreasjonsbruk står for en stor del av narkotikaforbruket.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet, er at mengden MDMA, som er virkestoffet i ecstasy, skjøt til himmels i måleperioden fra 1. mai til 16. mai 2010.

Forskerne har selv valgt å trekke fram russetida som mulig forklaring på den enorme økningen i ecstacybruk.

- Måleperioden der disse prøvene er tatt treffer russetida ganske godt, og økningen er så stor at den vanskelig kan være tilfeldig, sier Cristopher Harman.

Forsker Ellen J. Amundsen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), er overrasket over MDMA-funnene.

HAR SJEKKET KLOAKKEN: F.v. Kevin V. Thomas, Malcom Reid og Christopher Harman ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

- Å si at det skyldes russetida er en gjetning, men det kan være en god gjetning. Vi vet ikke hva det skyldes og kan ikke slå fast hvor denne økningen stammer fra, sier Amundsen til Dagbladet.

- Jeg er ikke kjent med at det finnes annen forskning på russetid og ecstacy, sier hun.

Divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Jørg Mørland, mener funnet er troverdig, men er mer usikker på årsaken.

Til å stole på - Man vet ikke hva denne økningen skyldes, men man kan absolutt spekulere i at det kan skyldes russetiden. Styrken til disse dataene er at de dokumenterer hva som er der. Skal man komme ned på årsaker til økt bruk, og hvem som bruker stoffene, må man bruke andre metoder, sier han.

- Men vi vet at det å bruke et illegalt stoff ofte er noe du gjør når du er alkoholpåvirket. Det er derfor ikke overraskende om russetida gir grobunn for bruk av andre illegale rusmidler.

Mørland er begeistret for forskningsmetoden.

- Denne forskningen er veldig interessant, veldig nyttig og metoden er veldig riktig. Jeg tror disse resultatene er til å stole på, sier Mørland til Dagbladet.

- Det er mye snakk om at det brukes mer eller mindre narkotika i samfunnet, men spørreundersøkelser er upålitelige. Denne måten å følge rusmiddelbruken er en god måte å drive overvåkning på, sier han.

Kokain til fest Utifra kloakkfunnene estimerer forskerne at det i Oslo konsumeres rundt én kilo ren kokain i uka, noe som med en renhetsgrad på 30 prosent, gir et forbruk på ca. tre kilo pulver i uka.

Målingene viser blant annet at kokainbruken topper seg hver helg, og rundt jul-nyttår, 17. mai og i fellesferien.

- De siste fem årene har kokain kommet for alvor i Norge. Det er interessant å se svingningene over ett år. Kokain-mønsteret stemmer med det for alkohol - det er noe med at rusmiddelbruken øker med ferie og fritid, og dermed visse høytidsdager, sier Mørland.

Om den høye forekonsten av metamfetamin, sier han:

- Det virker som at mesteparten av det som selges under amfetaminbetegnelsen i Norge er metamfetamin, blandet eller rent. Det er også noe vanlig amfetamin på markedet.

- Har vært igjennom kroppen Generelt er narkotikabruken ganske lav i Oslo i forhold til andre europeiske storbyer, men bruken av metamfetamin er tilsynelatende høy.

Bruken av metamfetamin er også jevnere spredt ut over året, noe som tyder på mindre rekreasjonsbruk.

KLOAKK: Nederst på disse pinnene er det festet kjemiske filtere som fanger opp de narkotiske stoffene som finnes i kloakken fra 500.000 oslofolk. Foto: NIVA Vis mer

- Bruk blant marginaliserte og avhengige tilsier ofte en jevn bruk, men bruk i helgene og i fritid og høytider tyder på flere rekreasjonsbrukere, sier Amundsen i SIRUS.

Forskerne har ikke målt heroinbruken, fordi den er spesielt vanskelig å måle:

- Heroin brytes ned til morfin i kroppen, og når det kommer ut i kloakken er det vanskelig å skille fra andre opiater, sier Malcom Reid.

Forskerne har målt nivåene av de narkotiske stoffene ved hjelp av kjemiske filtere, som har vært plassert ved Veas renseanlegg, som renser kloakken for rundt 500 000 av Oslos 550 000 innbyggere, samt for noen av innbyggerne i Asker og Bærum.

Filterne har blitt skiftet omtrent hver 14. dag og analysert. Etter ett år har forskerne kunnet fastslå brukssyklusen til alle de målte narkotiske stoffene året igjennom.

I tillegg til å måle forekomst av narkotiske stoffer, har forskerne målt nivåene av nedbrytsprodukter, som nivåene av benzoylecgonin, som er det kokain brytes ned til i kroppen, og cocaethylene, som er det stoffet som dannes i kroppen når kokain kombineres med alkohol.

Funnene av disse to stoffene korrelerer med funnene av kokain.

- Ved å måle også disse nedbrytsproduktene, vet vi at stoffene har gått igjennom en mennesklig kropp. Dermed kan vi med større sikkerhet si at det vi har fanget opp er narkotikabruk, og ikke at noen plutselig har skylt ned en kilo kokain i do, sier Kevin V. Thomas.

FILTER MED SVAR: Filterene ble skiftet omtrent hver 14. dag, og anaysert. Forskjellene i narkotikanivåene de fanget opp, gir ny kunnkap om dopbruken i Oslo. Foto: NIVA Vis mer