DOBBEL SÅ HØY FOREKOMST:  Det har blitt konstatert dobbelt så høy forekomst av ESBL-CARBA-holdige bakterier i Norge i år sammenlignet med i fjor. ESBL-CARBA er en antibiotika-resistent mekanisme som gjør bakterer ekstra motstandsdyktige mot antibiotika. De fleste typer antibiotika er nyttesløse som behandling hvis ESBL-CARBA-bakterier først får fotfeste i infeksjoner. Denne 3D-modellen viser hvordan en såkalt ESBL-holdig bakterie ser ut. Foto: NTB Scanpix
DOBBEL SÅ HØY FOREKOMST: Det har blitt konstatert dobbelt så høy forekomst av ESBL-CARBA-holdige bakterier i Norge i år sammenlignet med i fjor. ESBL-CARBA er en antibiotika-resistent mekanisme som gjør bakterer ekstra motstandsdyktige mot antibiotika. De fleste typer antibiotika er nyttesløse som behandling hvis ESBL-CARBA-bakterier først får fotfeste i infeksjoner. Denne 3D-modellen viser hvordan en såkalt ESBL-holdig bakterie ser ut. Foto: NTB ScanpixVis mer

Effekt som gjør bakterier ekstra antibiotika-resistente doblet i Norge: - Vi skal være bekymret

Folkehelseinstituttet om ekstra motstandsdyktig mekanisme som setter vanlig antibioitka ut av spill.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den antibiotika-resistente mekanismen ESBL-CARBA, som gjør bakterier svært motstandsdyktige mot antibiotika, har blitt påvist over dobbelt så mange ganger i Norge så langt i år som i fjor.

Det viser tall fra Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-Res)

Det som skiller ESBL-CARBA-bakterier fra andre resistente bakterier, er at de er motstandsdyktige mot langt flere typer antibiotika. Det gjør dem enda vanskeligere å behandle hvis du skulle få en infeksjon.

Folkehelseinstituttet bekymret Økningen i antall tilfeller blir beskrevet som bekymringsfull av Folkehelseinstituttet (FHI).

- Ved en alvolrig en infeksjon i for eksempel en arm eller et bein, kan den eneste behandlingsmåten i ytterste konsekvens være amputasjon, sier overlege og assisterende avdelingsdirektør ved avdeling for infeksjonsovervåking, Jørgen Bjørnholt ved FHI til Dagbladet.

- De få antibiotika-typene som kan brukes til å behandle bakterier med denne mekanismen, er lite effektive og gir bieffekter, legger han til.

Også i Sverige har antall tilfeller blitt doblet i 2015, melder Svenske Dagens Næringsliv.

- Økningen vil fortsette Også K-Res deler FHIs bekymring.

- Dette er blant typene resistens vi er mer bekymret for enn andre, sier Ørjan Samuelsen ved K-Res til Dagbladet.

Det er Samuelsens oppgave, som en del av K-Res, å påvise og verifisere forekomst av antibiotikaresistens i hele Norge, sammen med FHI. Ingenting skal imidlertid tilsi at økningen i antall nye tilfeller vil avta.

- Økningen har vi sett over flere år. Vi ser for oss at den fortsetter og kanskje til og med akselerer, sier FHI-overlegen Bjørnholt.

Han forklarer at FHI derfor foreslått flere tiltak for å motarbeide ytterliggere økning.

- Vi er såpass bekymret at vi har anbefalt at man skal undersøke mennesker som har vært i risiko for å pådra seg slike bakterier når de legges inn på sykehus. Gjør vi ikke det, er vi redde for at den skal etablere seg hos norske sykehus, sier han.

De som har fått påvist ESBL-CARBA har gjerne hatt opphold på utenlandske sykehus, ifølge Bjørnholt.

- Helsetrussel Verdens helseorganisasjon kategoriserer antibiotika-resistente bakterier som en trussel mot verdens folkehelse. Den generelle problematikken er også noe FHI ser på med dypt alvor.

- Vi skal være bekymret for dette. Vi er nødt til å redusere antibiotikabruken for å redusere antibiotikaresistens, men det skal ikke gå utover behandlingen, sier Bjørnholt.

Håpet er ifølge overlegen at man kan utvikle en ny antibiotika, men siden en ny type superantibiotika bare ville ha blitt brukt i noen få tilfeller, er det liten rift fra legemiddelselskapene om å utvikle en ny type.

- Det er kostbart, så internasjonalt har man blant annet satt i gang incentiv-ordninger for å fremme utviklingen. Her må både det offentlige og private samarbeide, alle krefter må til, sier Bjørnholt.

- God håndhygiene forebygger Men det er forholdsvis enkle skritt man kan ta for å minske risikoen for spredning om enn er blitt utsatt for ESBL-CARBA.

- De fleste av denne type bakterier sprer seg mellom mennesker fra tarmfloraen. Håndhygiene er derfor veldig viktig, både hjemme og i utlandet, sier Bjørnholt.

Men det finnes ikke per dags dato noen måte kan bli kvitt ESBL-CARBA-holdige baktererier som har slått seg ned i tarmen sammen med den vanlige flora.

- Det blir kanskje mulig i framtiden, men er ikke det nå. De har heldigvis en tendens til å forsvinne over tid om de ikke utsettes for antibiotika, men hvor lenge det tar varierer fra person til person og fra bakterie til bakterie, sier FHI-overlegen.