Effektive studier?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med Mjøs-utvalget er moderne bedriftsøkonomisk tenkning og styring i ferd med å bli det ideologiske grunnlag for våre høyere utdanningsinstitusjoner. Produktivitet og rasjonaliseringsgevinst er et overordnet mål, refleksjon og forståelse gis liten vekt i argumentasjonen. Det skrives mye om kvalitet, om «studenten først», men lite om fordypning og samfunnsengasjement. Når så heller ikke innstillingen har gjort noen beregninger for kostnadene ved de reformforslagene som legges fram, slik offentlige utredninger skal, er det etter vår mening grunn for regjeringen til å ta seg god tid når den skal gå løs på den tykke innstillingen.
  • Det som ligger til grunn for utvalgets tenkning, er at det skal skape et mer strømlinjeformet og enhetlig høyere utdanningssystem. I et slikt system skal studentene kunne plukke litt her og litt der, og få det nødvendige antall vekttall for å oppnå en grad. Institusjonene skal få økt selvstyre, og det gis åpning for at flere av høgskolene blir universiteter hvis de er kvalitativt gode nok. Men hvorfor det? Høgskoler og universiteter er jo ikke i samme liga. Det var nettopp en styrke ved Ottosen-komiteens innstillinger at de to utdanningssystemene skulle være alternativer. Bør ikke høgskolene drive med det de er gode til, nemlig profesjonsutdanning, og universitetene det de er gode til, nemlig forskning og fordyping? Det kan da ikke være nødvendig at en sykepleier eller lærer skal gå rundt med den akademiske tittelen bachelor, som om det sier noe som helst om faglighet.
  • Vi har registrert at studentene er begeistret for innstillingen. Dagens studenter vil åpenbart ha skole når de kommer til den høyere utdannelse, og de er mer opptatt av å komme fort igjennom enn å skrive hovedoppgaver. I seg selv er det et paradoks, siden poenget med den moderne skolepedagogikken jo sies å være at den skal gjøre elevene selvstendige og kunnskapssøkende. Universitetene har nok lenge forsømt sin pedagogikk. Men å fjerne fordypningen i effektivitetens navn er likevel et merkelig svar på kunnskapssamfunnets krav om økt kompetanse og kvalitet.