KRIGSHERJET:  Flyktningleiren Yarmouk ble etablert i 1957, og er i praksis en bydel i Damaskus. Etter 1. april har det kamper mellom IS-krigere og palestinske og syriske opprørere på innsiden av leiren, mens syriske regjeringsstyrker bombarderer fra utsiden. Foto: AFP / YOUSSEF KARWASHAN / NTB scanpix
KRIGSHERJET: Flyktningleiren Yarmouk ble etablert i 1957, og er i praksis en bydel i Damaskus. Etter 1. april har det kamper mellom IS-krigere og palestinske og syriske opprørere på innsiden av leiren, mens syriske regjeringsstyrker bombarderer fra utsiden. Foto: AFP / YOUSSEF KARWASHAN / NTB scanpixVis mer

Egeland om flyktningleiren som kontrolleres av IS: - Jeg tror ikke det er noe verre sted på jorda nå

FN ber om å få tilgang til flyktningleiren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 18 000 personer, blant dem 3500 barn, skal fortsatt være innesperret i den palestinske flyktningleiren Yarmouk i Syria.

Flyktningleiren ble opprettet i 1957, og er i praksis en egen bydel i Damaskus, og har vært beleiret og beskutt av syriske regimestyrker i to år. 1. april ble vondt verre, da IS-krigere inntok leiren.

- Ni av ti har flyktet fra leiren. De siste ti prosenten bor i ruiner, uten helsetilbud, mat eller håp, og i kryssilden mellom IS og Assads styrker. Jeg tror ikke det er noe verre sted på jorden nå. Det er ikke noe sted det er mer håpløst, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til Dagbladet.

- Ikke noe sted å dra IS kontrollerer nå opp mot 90 prosent av leiren, ifølge Reuters, og det er kamper mellom IS-terrorister og palestinske og syriske opprørere inne i leiren. Samtidig bombarderer syriske regjeringsstyrker leiren fra utsiden. Deler av flyktningleiren er blitt ødelagt av gatekamper, luftangrep og raketter.

- Yarmouk er blitt et symbol på hvor ille det er blitt i Syria. Og de har egentlig ikke noe sted å dra, sier Egeland.

Innbyggerne i leiren er palestinske flyktninger, barna og barnebarna deres, og de i en særstilling, sier den tidligere FN-toppen.

- Alternativet deres til å fortsette å sulte og å bli beskutt i Yarmouk, er en desperat flukt til en verden som ikke vil ha dem. Nå er det ingen åpne grenser for palestinerne. De kan ikke dra til Libanon, Jordan eller Tyrkia, sier Egeland.

- Leiren er hjemmet vårt Ifølge den syrisk organisasjon SNHR har 13 sivile blitt drept i kampene i leiren. Et antall IS-krigere skal også være drept.

En kvinne som har flyktet fra leiren sier til BBC at de følte seg fanget i hjemmene sine.

IS-STYRT: 18 000 personer, blant dem 3500 barn, skal fortsatt være innesperret i den palestinske flyktningleiren Yarmouk i Syria. Foto: UNRWA / AP / NTB Scanpix
IS-STYRT: 18 000 personer, blant dem 3500 barn, skal fortsatt være innesperret i den palestinske flyktningleiren Yarmouk i Syria. Foto: UNRWA / AP / NTB Scanpix Vis mer

- Vi hadde valget mellom å dø der eller å forlate leiren. Vi klarte å flykte i siste øyeblikk, sier hun.

Kvinnen sier hun regner de andre som har bodd i leiren som sin egen familie.

- For oss er leiren hjemmet vårt, ikke Palestina eller Syria. Jeg vet ikke hva vi har gjort for å fortjene dette.

- For liten norsk kvote Jan Egeland mener Yarmouk-situasjonen viser hvorfor den norske avgjørelsen om å ikke ta i mot flere syriske flyktninger er feil. Norge ga i fjor asyl til 320 syrere på fjorårets flyktningkvote.

- Kvoten er for liten, og feil sammensatt. Palestinerne i Syria er blant de som har et spesielt beskyttelsesbehov. I stedet for å hjelpe dem, prioriterer vi flyktninger som det er lett å integrere. Mitt retoriske spørsmål er om det er syrerne og palestinerne som har problemer eller vi? sier Egeland.

Han mener Norge, og verdenssamfunnet, må gi mer til det humanitære arbeidet.

- Vi må få større ressurser til hjelpearbeid. Alle giverne - også Norge - gir for lite. Vi er ikke de som gir minst, men vi gir ikke mer over skatteseddelen enn 27 øre per nordmann per dag. Vi, og verdenssamfunnet, er ikke villig til å investere i håp, skole og framtid, sier han.

GENERALSEKRETÆR: Jan Egeland. Foto: Kristine Nyborg / Dagbladet
GENERALSEKRETÆR: Jan Egeland. Foto: Kristine Nyborg / Dagbladet Vis mer

Egeland sier FN og verdenssamfunnet også må få avtaler med partene om å få komme fram med humanitær hjelp.

- Før var det Assad som var hovedproblemet for å få komme fram, nå er det IS, sier Egeland.

Ønske: Å overleve FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har ansvaret for nødhjelpen til leiren.

- Det de sivile i Yarmouk er mest opptatt av akkurat nå, er ganske enkelt å overleve. Det er så enkelt og direkte som det, sa UNRWA-sjef Pierre Krähenbühl via videolink til FN-sjef Ban Ki-moon og Sikkerhetsrådet mandag kveld ifølge NTB.

Utenriksminister Børge Brende (H) sier tirsdag kveld at det haster med humanitær hjelp.

- Situasjonen i Yarmouk er alvorlig, og jeg er svært bekymret for sikkerheten til syrere og palestinere i leiren, sier Brende ifølge NTB.

Norge gir 10 millioner kroner til UNRWAs arbeid i Syria.

- Sikkerhetsrådet handlingslammet FNs sikkerhetsråd ba i en uttalelse etter et møte mandag om at innbyggerne i leiren får tilgang til nødhjelp, og at sivile blir evakuert. Den tidligere FN-toppen Egeland er svært kritisk til FNs sikkerhetsråds arbeid for å hjelpe sivile i Syria.

- Jeg har ikke sett en slik handlingslammelse siden opptakten til Irak-invasjonen i 2003. Det er meget kostbart. Her lager vi oss problemer for mange tiår framover. Millioner av mennesker i hjertet av Midtøsten fratas alt håp om en framtid. Vi får større humanitære problemer og sikkerhetsproblemer enn noe annet vi står overfor. Det er en handlingslammelse i det politiske og diplomatiske arbeidet. Vi skaper en generasjon av uro og usikkerhet som også vil ramme Europa, så enkelt er det, sier han.

Flyktingehjelpen og 20 andre hjelpeorganisasjoner har uttalt seg svært kritisk til sikkerhetsrådets manglende evne og vilje til å beskytte de sivile i Syria.

BARN: Det er nå anslagsvis 3500 barn i flyktningeleiren. Dette bildet ble tatt i mai i fjor. Foto: REUTERS / Rame Alsayed / NTB scanpix
BARN: Det er nå anslagsvis 3500 barn i flyktningeleiren. Dette bildet ble tatt i mai i fjor. Foto: REUTERS / Rame Alsayed / NTB scanpix Vis mer