FLYKTER FRA IS: Denne kvinnen og barnet hennes har flyktet fra den irakiske byen Falluja og på grunn av terrorgruppa IS. Her er de to i en fllyktningleir i Ameriyat Falluja, like sør for hjembyen. Foto: Ahmed Saad / Reuters / Scanpix  
FLYKTER FRA IS: Denne kvinnen og barnet hennes har flyktet fra den irakiske byen Falluja og på grunn av terrorgruppa IS. Her er de to i en fllyktningleir i Ameriyat Falluja, like sør for hjembyen. Foto: Ahmed Saad / Reuters / Scanpix  Vis mer

Egeland: - Europa sviktet da behovene var som størst

Rekordmange 65,3 millioner flyktninger på flukt. Halvparten av disse er barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
FRA SOMALIA: Her står somaliske menn utenfor et matdistribusjonssenter i Ifo-leiren i Dadaab, nær den kenyansk-somaliske grensa, i Kenya. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / Scanpix 
FRA SOMALIA: Her står somaliske menn utenfor et matdistribusjonssenter i Ifo-leiren i Dadaab, nær den kenyansk-somaliske grensa, i Kenya. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / Scanpix  Vis mer

Hvert år gir flyktninghjelpen ut sitt Flyktningregnskap, som viser hvordan tingenes tilstand ser ut, når det gjelder folk på flukt. Og igjen er det ny rekord: Hele 65,3 millioner mennesker har blitt tvunget bort fra sine hjem på grunn av krig og konflikt.

- Vi får enda en dramatisk bekreftelse på at vi lever i en tid hvor vi blir prøvet i vår internasjonale medmenneskelighet som aldri før i denne generasjonen. Antallet mennesker på flukt økte med mer enn den samlede befolkningen i Norge i løpet av 2015. I fjor dro 5,8 millioner mennesker nye personer på flukt, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, og fortsetter:

- Det er vanskelig å ta tallene inn over seg, men vi må aldri glemme at det handler om 65,3 millioner individer som er tvunget til å forlate sine hjem. Halvparten er barn.

Egeland: - Europa sviktet da behovene var som størst

- Hvor er lederskapet?

En stor andel av menneskene som nå er på flukt, får aldri den hjelpen de trenger. Regnskapet viser et økende gap mellom behov for humanitær hjelp - og vern mot overgrep.

- Det er da man må innkalle til toppmøter. Dette er mer alvorlig enn at bankene holder på å gå over ende. Nå går millioner av menneskeliv overende, og handlingslammelsen til lederne i vår tid, er påfallende. Hvor er lederskapet? Lurer Egeland.

De fleste flyktningene kommer fra 10-15 land: 40,8 millioner er på flukt i eget land, er flest i Syria (6,6 millioner), Columbia (6,3 millioner), Irak (3,3 millioner), Sudan (3,2 millioner), Jemen (2,5 millioner) og Nigeria (2,1 millioner).

24,5 millioner mennesker har flyktet over landegrensene og kommer hovedsaklig fra Palestina (5,3 millioner), Syria (5,1 millioner), Afghanistan (2,9 millioner), Somalia (1,2 millioner) og Sør-Sudan (0,8 millioner).

- For Columbia kan vi nå løse problemene gjennom fredsforhandlinger og adgang for internt fordrevne, samt kompensasjon sånn at de får muligheten til å komme hjem. Men for palestinerne, syrerne, afghanerne og irakerne, så har diplomatiet sviktet og konfliktpartene er like uforsonlige som de har vært tidligere. Derfor må vi gjøre det mer uattraktivt å fordrive mennesker og mer attraktivt å slutte fred, sier Egeland.

PÅ FLUKT I EUROPA: En kvinne henger klærna til familien opp etter kraftig regn i en leir for flyktninger og migranter i den greske landsbyen Idomeni, like ved grensa til Makedonia. Foto: Kostas Tsironis / Reuters / Scanpix
PÅ FLUKT I EUROPA: En kvinne henger klærna til familien opp etter kraftig regn i en leir for flyktninger og migranter i den greske landsbyen Idomeni, like ved grensa til Makedonia. Foto: Kostas Tsironis / Reuters / Scanpix Vis mer
SLITNE: Syriske flyktinger er i ingenmannsland mellom jordansk og syrisk grense. De håper å komme i trygghet i Jordan, etter å ha flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet. Foto: Muhammed Hamed / Reuters / Scanpix 
SLITNE: Syriske flyktinger er i ingenmannsland mellom jordansk og syrisk grense. De håper å komme i trygghet i Jordan, etter å ha flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet. Foto: Muhammed Hamed / Reuters / Scanpix  Vis mer

Egeland har jobbet med krig og konflikt og flyktningspørsmål i størsteparten av sitt voksne liv. Han er ikke imponert over hvordan et kontinent i fred, Europa, har taklet den pågående krisa.

- Europa er et eksempel på en verdensdel som sviktet da behovene for lederskap var som størst. De aller fleste landene i Europa har verken tatt mange flyktninger eller investert mye i hjelpe arbeid eller på fredsarbeid. De har i stedet vært veldig flinke til å få panikk og strenge sine grenser, sier Egeland.

Roser og riser Norge

Egeland mener at den norske regjeringen og stortinget har vært flinke til å bidra for å hjelpe Flyktninghjelpen og å hjelpe mennesker i konfliktenes nærområder.

- Men Norge har utvist lite lederskap i å få økt antallet kvoteflyktninger. Det har alltid vært og vil bli en av løsningene. Det er ett av de viktigste redskapene for å løse flyktningkrisen, sier Egeland.

Samtidig mener han at Norge var «for dårlig forberedt».

- Norske myndigheter hørte ikke på advarslene som mange av oss kom med i 2013 og 2014, og Norge var med på å få panikk i 2015. Nå er vi med i kappløpet mot bunnen: Nå handler det om å se hvordan jeg kan være enda strengere enn min nabo, slik at flyktningene fortsatt ender opp i Tyskland og Sverige og ikke fordeles jevnt utover i de 40 landene som alle kan bidra, sier Egeland.

Kan bli begravelsesagenter

Sjefen for Flyktninghjelpen viser til at organisasjonen han leder nå hjelper 5,2 millioner mennesker «der de er», og at de antar at de vil hjelpe enda flere i år. Samtidig er han opptatt av at folk har rett til å søke asyl.

- Det må alltid være mulig å få gjenbosetting i et tredje land for de som ikke kan få beskyttelse i nærområdene. Grunnen til at vi fikk en flyktningkonvensjon, var at europeere - herunder nordmenn - så hvor viktig det var å kunne være flyktninger under 2. verdenskrig. Vi flyktet massivt til Sverige, Storbritannia, Canada, USA og andre steder, sier Egeland og tilføyer:

- Nå risikerer Europa, som var fødselshjelper for flyktningkonsenvesjon, til å bli dens begravelsesagenter. Nå er det ikke lenger europeere som flykter, men vi som er mottakerlandene. Lidelsene eller behovet for å få beskyttelse er lik som den var for jøder og motstandsfolk da, akkurat som den er i dag for de som rømmer fra IS, Assad-regimer i Syria eller Taliban i Afghanistan eller andre steder.

Politikere svikter

65,3 millioner mennesker på flukt er et enormt tall. Det er også det høyeste antallet flyktninger og fordrevne som er registrert noensinne etter andre verdenskrig.

- Så har vi heller aldri vært så mange mennesker på kloden - og vi er tre ganger så rike som den gangen. Derfor er også muligheten til å finne løsninger mye større enn før, men den politiske viljen svikter. Jeg tror det er folkelig vilje, men vi mangler politisk lederskap, sier Egeland.

I september i fjor lot en hel verden seg sjokkere da den lille gutten Aylan Kurdi lå død på stranda i Helles.

- Så kom skremmebildene og visjonene om at vi blir oversvømmet. Det ingen forstod, var at det kom én million mennesker til 500 millioner mennesker. Da kom frykten og grensene ble strengt, som nå fører til at det ikke er noen trygge veier ut av krigen for kvinner og barn som flykter fra Syria. Færre kommer derfor ut fra Syria enn tidligere, og færre kommer også ut av regionen. Dette samtidig som bombene fortsetter, beleiringen av byer fortsetter, sier Egeland.

Som håper er europeiske politikere snart våkner opp og gjør mer for å få snudd flyktningkrisa. Siden 2007, har tallet mennesker på flukt økt hvert eneste år.