Egen lov for Oslomarka

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marka rundt hovedstaden er et unikt friluftsområde. Ja, det spørs om det fins maken til park noe sted i verden. Den ligger midt i det tettest befolkede området i landet og er tilgjengelig fra alle kanter. I tillegg er Marka også enestående med sin variasjon. Her er velpleide skogsområder tilpasset moderne skogsdrift og her er urskog som er interessant for forskere og andre spesielt interesserte.

Men Markas grense er konstant under trussel om å bli presset tilbake. Sist ut er en del ordførere på Romerike som denne uka gikk ut og krevde justering. I gårsdagens Aftenposten Aften signaliserte også Oslo Høyres nye leder Michael Tetzschner at man ikke må se for stivbeint på grensen fra 1986. Han varslet nyvurdering av Høyres standpunkt når neste programperiode skal forberedes.

At Kåre Willoch er blant dem som mener at en for stram tolking av Marka-grensen står i veien for en «rasjonell nytenkning», har vi visst lenge. Det var hans regjering som i 1981 satte stopp for en Marka-lov som da var forberedt i Miljøverndepartementet. Den nye rød-grønne regjeringen har imidlertid sagt at den ønsker å se på lovveien igjen, for å sikre at Marka-grensen ligger fast i framtida.

Det er fristende for politikerne å være ettergivne når det gjelder Marka. den er jo så stor. I en tid da det flommer av penger, er folk også villig til å betale mye for å få bygge i grenseområdet mellom by og skog. Og der de tettbygde strøkene ligger, blir det raskt knapt med tomter. Folk vil jo helst bo i eneboliger, og ikke i høye hus. På den annen side er det i øyeblikket ingen prekær grunn til å ta av Marka for å skaffe nok boliger i hovedstaden. At det skulle være sterkere press i de tilstøtende kommuner, er vanskelig å forstå.

Men det fins bare en måte å beskytte Nordmarka på, og det er å fastholde den grensen som er fastlagt. Tar man en bit, er det vanskelig å si nei til den neste. Vi håper derfor at regjeringen snart kommer med et forslag til lov for Marka. Først da kan vi være trygge på at grenselinja ikke smuldrer bort under presset fra husbyggere og kommunepolitikere.