Ego på boks

Tagging er det perfekte uttrykket for vår tid: Personlig og uten substans.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER KOMMET en ny billettautomat på min stasjon på Kolsåsbanen. Den er ikke særlig elegant og selvfølgelig er Oslo Sporveier ute av stand til å sette den i drift. Slike bagateller betyr ingenting for unge herrer som har presset sin personlighet inn i en sprayboks. Automaten er allerede overtegnet med private bumerker og eksteriørmessig klar for en kommunal søppelfylling. Dette er verken nytt eller oppsiktsvekkende. Store deler av det offentlige rom preges nå av innholdsløs grafitti uten noen kunstnerisk verdi.

NOKSÅ MANGE sosiologer, psykologer og sosialarbeidere mener vi skal tolerere dette. Forsøplingen har jo et politisk budskap og representerer følgelig ytringer av verdi. Jeg er helt enig i at taggingen har et politisk innhold. Den overveiende delen av det vi ser har et budskap som harmonerer med kjernen i Fremskrittspartiets prinsipprogram: meg, meg, meg. Det handler om en sosial protest hvor både budskapet og metoden er å spre sin egen signatur på flater hvor den vanskelig lar seg fjerne. Her er intet opprør, bare en egotripp.

BYROMMET skal ikke være hellig - ikke noe museum hvor verden stilles ut i glassmontre med alarm. Byen lever bare når den tas i bruk. Det innnebærer slitasje og et løpende behov for vedlikehold og rehabilitering. Vi skal strekke oss langt når det gjelder å tolerere handlinger og ytringer som ikke finner noen plass i de aksepterte mediekanalene. Samtidig har vi rett til å kreve at slike ytringer har et formål ut over det rent personlige. Det grunnleggende kriteriet for en offentlig politisk protest er jo at budskapet kan forstås av flere enn avsenderen. Her svikter herrene med hettegenser og sprayboks fundamentalt.

DET ER MULIG sprayboksen er et redskap for å bli sett. Vi lever jo i en merkelig tid hvor man på en gang skal ha en særegen personlighet og samtidig være lik alle andre. Kanskje har taggingen den samme drivkraften som gjør at ungdom med middels talent lar seg håne av juryen i \'Idol\'. Slikt kan jo gi femten sekunders berømmelse. De moderne gatemalerne har et enda vanskeligeredilemma: Det er viktig at signaturen er personlig, men den kan ikke være så gjenkjennelig at den holder som bevis i en domstol. Trolig er det noe av grunnen til at det meste av taggingen er så fantasiløs og blottet for innhold at en middels såpeserie på TV2 i sammenlikning fremstår som et verk av Shakespeare eller Ibsen.OPPRØR, avvik og protest er samfunnets røde blodlegemer. Vi klarer oss ikke uten. Selvfølgelig hadde Bob Dylan rett da han for mer enn tretti år siden fastslo at tidene skifter, at de eldre skjønner lite av det og at ungdommen forlengst er utenfor enhver kontroll. Allikevel reiser jeg meg fra mitt moseleie og spør: Er det noe ved sprayboksen som gjør at den ikke kan brukes til å male budskapet \'USA ut av Irak\'?