Ei bombe som kan bli kastet inn i Egypts kaos

Tidligere president og diktator Hosni Mubarak er frifunnet for en tiltale om korrupsjon av en domstol i Egypt. Men det er usikkert om han vil bli løslatt.

SNART UTE AV SPJELDET?: Egypts president Hosni Mubarak bak lås og slå. I hvert fall inntil videre. REUTERS/Stringer/Files Scanpix
SNART UTE AV SPJELDET?: Egypts president Hosni Mubarak bak lås og slå. I hvert fall inntil videre. REUTERS/Stringer/Files ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis Mubarak skulle bli satt fri vil det være å slippe ei bombe i det uoversiktlige Egypt. Han var, da han ble avsatt i februar 2011, mannen egyptere flest samlet seg om å hate. Men nå ligger Mubaraks tidligere motstandere - den urbane middelklassen og islamistene - i full krig mot hverandre. Og den hæren som Mubarak styrte, men som så vendte seg mot ham, har tatt makta i et veldig omstridt kupp.

Hersker i bur
Hosni Mubarak ble styrtet i februar 2011 og så arrestert. I bilder som fikk folk i hele den arabiske verden til å holde pusten, fikk de se den tidligere herskeren sitte i et bur i rettssalen i Politiakademiet i Kairo. Anklagene mot ham spente fra korrupsjon til medvirkning til drap på demonstranter.

Denne tiltalen, som han nå er frikjent for, gjaldt misbruk av de årlige tildelingene av penger til drift av presidentpalassene for seg og familien. Da gjenstår bare en mindre tiltale for korrupsjon, som hans advokat sier han vil gjøre opp for, før han kan løslates.

Mubaraks advokat, Farid al-Dib, sa i går at han venter at Mubarak vil bli løslatt i løpet av kort tid. Men advokaten har tidligere kommet med tilsvarende uttalelser, som seinere har vist seg å ikke stemme.

- Det eneste som gjenstår er en enkel administrativ prosedyre som ikke bør ta mer enn 48 timer. Han bør være fri innen slutten av uka, sa advokat Farid al-Dib i går.

Gjenopptakelse
Men aktoratet har noen muligheter til å hindre ham i å bli løslatt. Hosni Mubarak er uansett ikke ferdig med rettsvesenet i Egypt. Etter hans fall fra maktas kuppel ble han sammen med sønnene Alaa og Gamal tiltalt for medvirkning til drap på demonstranter under revolusjonen i 2011. 2. juni 2012 ble han sammen med sin innenriksminister, Habib al-Adly, dømt til livsvarig fengsel for overlagt drap.

Men i januar i år godtok Kassasjonsretten en anke over dommen mot Mubarak og al-Adly og avsa kjennelse for gjenopptakelse. Tiltalene mot Mubarak og sønnene hans for korrupsjon som de ble frikjent for, skal også gå for retten på nytt.

Inhabile dommere
Den nye rettergangen mot Mubarak skulle begynne 13. april, men da erklærte presidenten for dommerpanelet seg inhabil og trakk seg. Han ba en ankedomstol i Kairo om å utpeke et nytt panel av dommere.

Det er umulig å forutsi følgene av å løslate Mubarak nå, mens landet dirrer av spenning i kjølvannet av sikkerhetsstyrkenes blodige oppgjør med tilhengerne av den avsatte presidenten Muhamed Mursi i forrige uke. Hvordan ville de forskjellige gruppene som sto sammen om å felle Mubarak, men som nå slåss på liv og død, svare på å se den tidligere diktatoren slippe ut av fengselet?   

Lokket eksploderte
Hosni Mubarak er generalen som i 30 år holdt et lokk over egyptisk politikk. Han hadde overlevd seks alvorlige attantatforsøk, og han hadde fulgt den utenrikspolitiske linja som forgjengeren Anwar Sadat staket ut, et nært samarbeid med USA, og en fredsavtale med Israel.

Men da den arabiske våren kom i 2011 eksploderte Egypt. Lokket Mubarak hadde lagt over politiske organisasjoner og ytringer gikk til himmels. Presset som oppsto da unge aktivister fra den urbane middelklassen allierte seg med islamistene i Det Muslimske Brorskapet, ble for sterkt.

I februar måtte Mubarak gå av. Presset fra gata økte fra dag til dag, og Mubarak ble til slutt avsatt av sine egne, av de militære. De ble tvunget til å velge side, og de valgte ikke mannen som allerede hadde tapt, til tross for at han var en av dem.

Sønnen som arvtaker
Våren 2011 var det Mubarak som samlet Egypt, ikke for seg, men mot seg. Selv om han hadde løst opp det politiske systemet, og i valget i 2005 tillatt opposisjonelle å stille, var Egypt langt unna å være noe demokrati. Mubarak selv gikk under tilnavnet «Faraoen», og det var ikke ment som en kompliment. Det henspeilte heller på den personlige rikdommen han skulle ha skaffet seg som Egypts enehersker. 2000 milliarder kroner ble det snakket om at han hadde på forskjellige kontoer.

Men like viktig var det at han var i ferd med å gjøre den eldste sønnen Gamal Mubarak til sin etterfølger. For egyptere var det utålelig at han ville la det viktigste landet i Midtøsten degenerere til noe som liknet Kadhafis Libya, Assads Syria, og Saddams Irak. Kroningen av Gamal ble dråpen som fikk begeret til å renne over for egyptere flest.