Ei tid av murer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BAGDAD 17. OKTOBER: Min egyptiske venn dr. Saad underviser ved Yarmok-universitetet i Bakoba. Universitetet er privat. Jeg spurte ham om han kunne gi noen forelesninger til min palestinske student, dr. Majida. Hun er uten jobb, uten lønn og har ikke lenger noe sted å bo. Hun fikk ikke telt i leiren palestinerne i Bagdad har måttet flytte til. De er alle kastet ut av boligene sine i bydelen Al-Baladyi, hvor Saddam Hussein hadde gitt dem bolig. Majida bor nå hos en irakisk familie, og er fanget her fordi hun ikke har noen dokumenter.

MAJIDA BOR HOS dr. Lamya, som også befinner seg i en tragisk situasjon. Hennes mann flyktet til Canada før krigen. Selv kunne hun ikke komme etter fordi kvinner fikk ikke lov til å reise utenlands uten følge av sin mann eller bror under Saddams regime. Nå kan hun ikke reise fordi hun ikke har pass, og det fins ikke lenger noe kontor som utsteder pass. Samtidig har amerikanerne arrestert faren hennes. Han er psykoanalytiker og jobbet i Republikk-palasset under Saddam Hussein. Som min kone sier: Noen skjebner er så tragiske at de blir morsomme.

Tilbake til Majida og hennes problemer. Dr. Saad fortalte meg at han ikke kunne skaffe noen jobb til henne som lærer i arabisk fordi alle kursene på universitetet var kansellert. Men han kunne tilby henne noen forelesninger i moderne arabisk litteratur.

SAAD FORTALTE også at han hadde vært i Suleimaniya i Nord-Irak. Her fikk han vite at kurdiske akademikere fikk en lønn på 400 dollar i måneden. Jeg kunne ikke skjønne at det var sant, fordi på alle andre irakiske universiteter er lønna 180 dollar i måneden. Saad sto på sitt, og slo fast at det diskrimineres mellom kurdere og arabere. Det sivile koalisjonsstyret lovet oss et nytt lønnssystem og at dette skulle være ferdig i september. Det skjedde ikke, og de sa at det skulle være ferdig innen november. Når november kommer, tror jeg de vil utsette det til januar 2004.

I BAGDAD STIGER PRISENE på livsnødvendigheter. Det er mangel på bensin og fyringsolje, og folk er redde for vinteren. De frykter også store oversvømmelser. Kloakksystemet under byen er i svært dårlig stand og er ødelagt mange steder.

De voldelige begivenhetene den siste tida har ikke bare økt antallet dødsofre - både irakiske og amerikanske - de har også ført til flere betongmurer i gatene. Da jeg sto opp i går og gikk ut på balkongen, så jeg at amerikanerne hadde bygd en høy og lang mur i Sadoun-gata. Muren omringet hotellene Sheraton og Meridien. To amerikanske soldater med maskingeværer voktet gatene fra et kontrollpunkt oppe på muren. Murene og barrierene har gjort gatene i Bagdad smale, og det er vanskelig å komme seg fram i byen. Det virker som vi lever i ei tid av murer - både fysiske og mellom folk.