Eidsvoll til Bergen?

Trenger vi en ny grunnlov i 2014? Fra Bergen lyder det lokketoner i jubileumsåret 2005.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN KOALISJON av framstående bergensere og store riksinstitusjoner inviterer til konstitusjonskonferanse i Bergen i november som en slags avslutning på feiringen av unionsoppløsningen. Men de har blikket festet på det som kommer om ni år. Programmet kan nok lyde like mye som et alternativt festspill, med våre fremste politikere, statsrettslærde og historikere som foredragsholdere og debattanter. Intet er selvsagt mer naturlig for vestlandsk kapitalisme og akademia enn det å flytte Eidsvoll til Bergen. Byen har jo dessuten allerede statuer av nasjonale redningsmenn som Wilhelm Frimann Koren Christie og Chr. Michelsen, og har selvsagt plass for en grunnlovsfar for det 21. århundret.

TANKEN OM Å gi landet en mer tidsmessig grunnlov luftes fra tid til annen. Sist det var alvorlig snakk om det var for 15- 16 år siden da Grunnloven fra 1814 feiret sitt 175-årsjubileum. Nå nærmer 200-årsjubileet seg, og det vil selvsagt melde seg mange som gjerne vil være med på et nytt konstitusjonelt Big Bang. Det er jo selve meningen med livet for en statsrettsjurist. Blant alle de statsviterne vi nå utdanner, går det sikkert også rundt noen med en Christian Magnus Falsen i magen.

DET ER RIKTIG, som professor Jan Fridthjof Bernt fra Universitetet i Bergen formulerer det, at Grunnloven i dag framstår som et underlig lappeteppe. Den er ufullstendig og ufokusert på de forhold som er viktige i dag. Den nevner ikke menneskerettighetene, ikke parlamentarismen og ikke EU. På den annen side: Gjør de\' nokke, som de vel sier i Bergen? Er ikke dette å gjøre jussen til seremoniell? For viktigere enn hva som står i Grunnloven er vel hva som er de reelle forholdene mellom maktene i samfunnet. Amerikanerne har en enda eldre grunnlov enn vi har, og den er det så godt som umulig å endre, men det er sjelden snakk om behov for å lage en ny og tidsmessig. Til gjengjeld drøfter de så godt som alltid konstitusjonelle spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG ER INGEN motstander av diskusjon om den norske statens verdigrunnlag, snarere tvert imot. Det burde diskuteres oftere og er mye viktigere enn barnehageprisene og Karita Bekkemellems kjoler. Slik sett gleder jeg meg til konferansen i november. Men selve grunnlovsdokumentet vil aldri kunne favne alle aspekter ved borgernes liv. Vi har nettopp sett hvordan det gikk med grunnloven i EU da den ble presentert for velgerne i Frankrike og Nederland. Det 450 sider lange dokumentet ble en munnfull for stort for EU-borgerne. Her hjemme vil alle organiserte interesser melde seg med sine forslag til paragrafer. Det er fare for at hvis vi skal lage en ny grunnlov, vil den bli så omfattende, detaljrik og juridisk at den blir ti ganger så vanskelig å forstå for vanlige borgere som den vi har nå. Napoleon sa at konstitusjoner skal være vage og kortfattete. Grunnloven skal først og fremst binde makten og sikre landets borgere mot vilkårlig styre. Men ut over det må vi nok søke ideer og grep for våre liv uavhengig av det konstitusjonelle. Vår grunnlov er det smidige instrument vi trenger, med de helt grunnleggende kjørereglene. Den har aldri stått i veien for de store nødvendigheter som har dukket opp. Både parlamentarisme og menneskerettigheter langt ut over de grunnleggende liberale rettighetene som var aktuelle i 1814, er en del av vår konstitusjon uten at det står i selve Grunnloven. Det vil i framtida også dukke opp problemer som påkaller behov for nye tilnærmingsmåter til gamle spørsmål og nye regler som svar på nye problemer. Jeg vil tro at det beste er å ta opp disse problemene etter hvert.

VI HAR I LØPET av de siste 30 år gjennomført to maktutredninger og en god del andre utredninger som gir oss innsikt i hvordan de reelle maktforholdene er i samfunnet. Det er i seg selv verdifullt, men det vesentlige nå er vel å ta makten i bruk for å skape framtida. Sparebanken Vest og dens styreformann Pål Lorentzen, som er blant initiativtakerne til grunnlovskonferansen, bruker f.eks. en god slump penger på å skape ny virksomhet i distriktene den betjener. I det arbeidet vil banken oppdage at det er viktigere med dristighet og gode ideer enn en god konstitusjon som neppe flere orker å lese enn den vi har i dag. Selv staten er jo mulig å ta i bruk for å bygge landet og dets næringsliv. Men det er det naturligvis ikke lett å få gehør for under et ideologisk klima som ser staten som et problem, ikke som en mulighet.